Den hellige Anna Pak A-gi (1783-1839)

En av de 103 Korea-martyrene.

12. Den hellige Anna Pak A-gi [Agi] ble født i 1783 i Gangcheon i Korea. Hun ble født inn i en katolsk familie som bodde i en liten landsby ved bredden av elven Han. Hun var ikke spesielt intelligent og hadde vanskeligheter med å lære doktrine og bønner, men hun hadde et hjerte som var fullt av kjærlighet til Gud. Hun sa alltid: «Jeg kan ikke kjenne Gud så mye som jeg ville ønske, men jeg kan prøve å elske ham av hele mitt hjerte».

Da Anna var seksten år gammel, giftet hun seg med Frans Tae Mun-haeong, og de fikk to sønner og tre døtre. Hun oppdro barna godt og lærte dem troens dyd. Familien var ikke velstående, men prøvde å leve rettskaffent. Hun hadde en spesiell andakt for Jesu lidelse, og hun mediterte over hans fem sår med tårer i øynene. Da hun hørte om andre som ble arrestert og gjennomgikk tortur, forklarte hun til barna om martyrene og uttrykte sitt håp om martyriet.

I mars eller april 1836 ble hun arrestert sammen med sin mann og sin eldste sønn, Ung-chon. Mannen og sønnen klarte ikke å stå imot torturen, så de falt fra. Men til tross for den voldsomme torturen hun ble utsatt for, vitnet Anna standhaftig om sin tro. Større enn den fysiske smerten i torturen var smerten over å se mannen og sønnen, som var blitt satt fri etter at de fornektet sin tro, daglig komme tilbake til fengselet og trygle henne om å følge deres eksempel. De fortalte om familiens nød uten henne, hennes syke svigermors engstelse og de yngste barnas gråt fordi de savnet sin mor. Å lytte til disse historiene ga Anna Pak A-gi umåtelig smerte.

Med ett ord kunne hun fornekte sin tro og igjen bli en varm mor for sine urolige barn, en hengiven hustru for sin sørgende mann og en pliktoppfyllende svigerdatter for sin gamle svigermor og igjen bringe fred og lykke til hele sin familie. Men hun overvant tappert denne fristelsen. Oppløst i tårer avviste hun familiens trygling om å falle fra, og i stedet formante hun dem til å gjøre om sin egen apostasi. Både venner og fengselsvaktene ba henne inntrengende om å gi etter og følge mannens og sønnens eksempel. Men hun svarte: «Min manns og min sønns apostasi er deres sak. Hva har det med meg å gjøre? Jeg har bestemt meg for å holde fast ved min tro og dø for den».

Selv om hun ble slått helt til kjøttet løsnet fra bena, fortsatte Anna å knele i bønn. Til slutt forsto politikommissæren at han ikke kunne endre hennes beslutning, så han fikk henne overført til rettsfengselet. Der gjennomgikk hun ytterligere tortur. Dommeren prøvde også å appellere til hennes ansvar for familien, men hun bare gjentok at hennes ønske var å dø for Herren.

I fengselet befant hun seg i selskap med flere andre katolikker. De var de hellige Agathe Kim A-gi, Barbara Han A-gi og Magdalena Kim Eob-i, den hellige Damian Nam Myeong-hyeok, anklaget for å ha gjemt biskopens messeklær, Peter Gweon Deug-in, anklaget for å fremstille og selge krusifikser og hellige bilder, samt Peter Yi Ho-yong og Peters søster Agathe Yi So-sa.

Etter alle undersøkelser og rettssaker ble det avsagt dødsdommer mot Damian Nam Myeong-hyeok, Peter Gweon Deug-in og Anna Pak A-gi den 11. mai 1839. Dagen etter ble også Augustin Yi Gwang-heon og Lucia Pak Heui-sun også dømt til døden. Det trengtes enda tre dager med diskusjoner før Magdalena Kim Eob-i, Barbara Han A-gi og Agathe Kim A-gi fikk sin dom for å tro på katolisismen og for å nekte å gi opp den troen. Anna Pak A-gi ble dømt til døden for «å lese feilaktige bøker og bære onde bilder». Hun var 57 år gammel.

De første henrettelsene i 1839 fant sted fredag den 24. mai utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul. Ni personer led martyrdøden, tre menn: de hellige Damian Nam Myeong-hyeok, Augustin Yi Gwang-heon og Peter Gweon Deug-in, og seks kvinner: Agathe Kim A-gi, Magdalena Kim Eob-i, Barbara Han A-gi, Anna Pak A-gi, Agathe Yi So-sa og Lucia Pak Heui-sun.

Oksekjerrer hvor det var reist kors høyere enn et menneske, ble ført til fengselet. Vaktene brakte ut fangene og bandt dem til korsene etter armer og hår. En fotstøtte ble satt under deres føtter før det ble gitt signal om å kjøre. Da de kom til den bratte høyden hvor Den lille vestporten (Seosomun) ligger, trakk vaktene plutselig bort fotstøttene og driverne fikk oksene til å løpe nedover den steinete veien. Kjerrene kastet på seg og forårsaket store smerter for fangene, som hang på korsene etter armer og hår. Retterstedet var ved foten av høyden. Vaktene tok fangene ned fra korsene og rev av deres klær. Bødlene bandt deres hår til trebjelken og fortsatte med å hogge hodene av alle ni. Det skjedde klokken tre om ettermiddagen. I samsvar med loven ble likene liggende på retterstedet i tre dager.

I rettsprotokollen fra den tiden står det skrevet: «Den 12. april ble Augustin Yi Gwang-heon, Peter Gweon Deug-in og andre, ingen av dem kriminelle, henrettet for å følge den falske religion». Den hellige biskop Laurentius Imbert forteller at katolikkene berget likene med vanskeligheter ved daggry den 27. april og gravla dem på et sted biskopen hadde gjort klar.

Anna var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.