Den salige Jakob Kim Hwa-chun (d. 1816)

Minnedag: 20. september

80. Den salige Jakob Kim Hwa-chun, koreansk legmann, ble født på et ukjent tidspunkt på 1700-tallet i Sudani i Cheongyang i Chungcheong-do i Sør-Korea (nå: Sinwang-ri i Sayang-myeon i Cheongyang-gun i Chungnam). Han bodde i Cheongra-dong, Boryeong (nå: Cheongra-ri i Cheongra-myeon i Boryeong-gun i Chungnam). Den salige Peter Kim Dae-gwon (nr 94), som led martyrdøden i Jeonju i 1839, var hans eldre bror.

Av natur var Jakob Kim beskjeden og tålmodig. Han og hans eldre bror lærte katekismen fra sin far i ung alder. Da han vokste opp, tjente han Herren og viet seg til sjelenes frelse på en fremragende måte. Han observerte trofast Kirkens lære, ba og leste Bibelen. Han var et eksempel for de andre troende. Deretter flyttet han til Cheongsong i Gyeongsang-do på jakt etter større religiøs frihet.

Da Eulhae-forfølgelsen brøt ut i 1815, dro politiet i Gyeongju rundt i området rundt Cheongsong for å lete etter katolikker. Jakob Kim ble arrestert sammen med andre katolikker, og de ble brakt til Gyeongju. Han avviste alle slags fristelser fra den øverste funksjonæren med fasthet, og overvant harde avstraffelser min sin urokkelige tro på Gud. Fra Gyeongju ble han overført til Daegu sammen med Peter Ko Seong-dae og Barbara Ku Seong-yeol og fengslet.

Etter flere måneder i fengsel i Daegu ble Jakob Kim tatt med til guvernøren og gikk gjennom harde avhør og tortur. Till tross for alle disse prøvelsene viste han aldri frykt, og han bevarte sin faste tro på Gud. Guvernøren ga til slutt opp forsøket på å få ham til å fornekte sin religion, så han avsa dødsdom mot ham. Den skriftlige dommen lyder: «Kim Hwa-chun lærte om den katolske religion fra sin far. De har begått store forbrytelser, generasjon etter generasjon. Tåpelige og uvitende hørte de den katolske lære med sine ører og memorerte den med sine munner. De trodde dypt på disse onde ordene. Til tross for gjentatte avstraffelser og tortur sverget han at han ville dø for Gud uten noen anger. Hans ondskap og ondskapsfullhet er ekstrem».

Jakob Kim måtte sitte i fengsel i lang tid. Etter kongens ordre ble han halshogd og døde som martyr sammen med andre ledsagere den 19. desember 1816 (den 1. november etter månekalenderen) i Daegu i Gyeongsang-do. Han ble drept sammen med seks andre, de salige Frans Kim Hui-seong (nr 74), Barbara Ku Seong-yeol (nr 75), Anna Yi Si-im (nr 76), Peter Ko Seong-dae (nr 77), Josef Ko Seong-un (nr 78) og Andreas Kim Jong-han (nr 79).

Han ble gravlagt nær retterstedet. Den 2. mars året etter kom noen slektninger og troende og gravla ham på et mer passende sted.

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014

 

av Per Einar Odden publisert 03.08.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:04