Den hellige Milica av Serbia (~1335-1405)

Den hellige Milica av Serbia (serb: Милица од Србије), også kjent som keiserinne (Tsaritsa) Milica, ble født rundt 1335 i Serbia. Ifølge senere genealogier fra første halvdel av 1400-tallet, var hun datter av fyrst Vratko Nemanjić (kjent i serbisk episk poesi som Jug Bogdan), som var sønn av Vratislav, sønn av Dmitar som ble munk og kjent som den hellige David Nemanjić, sønn av fyrst Vukan Nemanjić (før 1165-1208), storfyrste av Duklja (1190-1208) og storfyrste av Serbia (1202-04), sønn av den hellige Stefan I Nemanja av Serbia (ca 1113-99), som grunnla dynastiet Nemanjić, som styrte Serbia fra 1166 til 1371. Vukans etterkommere er imidlertid ikke nevn i noen kjent kilde før genealogiene fra 1400-tallet.

Milica ble gift med hellige fyrst Lazar Hrebeljanovic av Moravisk Serbia (1371-89), og de fikk åtte barn, tre sønner og fem døtre: 1) Sønnen Dobrovoj, som døde etter fødselen. 2) den hellige Stefan Lazarević (ca 1374-1427), fyrste (1389-1402) og despot (1402-27). 3) Vuk Lazarević (ca 1380-1410), fyrste, henrettet den 6. juli 1410. 4) Mara (d. 1426), giftet seg rundt 1371 med Vuk Branković (1345-97). 5) Dragana (d. 1395), giftet seg rundt 1386 med Alexander, sønn av den bulgarske tsaren Ivan Šišman (1371-95). 6) Theodora (d. før 1405), giftet seg rundt 1387 med den ungarske adelsmannen Nikolas II Garay (1367-1433), palatin av Ungarn (1402-33) og ban av Macsó, Usora, Só, Slavonia, Kroatia og Dalmatia. 7) Jelena (1365/66-1443), giftet seg rundt 1387 med Đurađ II Stracimirović Balšić, hersker over Zeta (1385-1403), og deretter i 1411 med Sandalj Hranić Kosača, storhertug av Zahumlje (1392-1435). 8) Olivera (ca 1373-etter 1444), giftet seg i 1390 med den osmanske sultanen Bayezid I (1389-1403) (det vil si at hun ble innlemmet i hans harem).

Fyrst Lazar falt i det katastrofale slaget ved Kosovo den 15. juni 1389. Stefan overtok som fyrst (knez; кнез) Stefan Lazarević (1389-1402), men fordi han var bare femten år og ennå var mindreårig, overtok hans mor regentskapet for Moravisk Serbia på hans vegne. Hun styrte som regent inntil han var gammel nok til å overta da han ble voksen i 1393.

På den tiden behøvdes mye klokskap og personlig mot for å styre et land som nominelt var fritt, men som alltid sto under trussel av invasjonsstyrker fra øst og vest. Det var vanskelig å opprettholde en nasjonal ånd uten å provosere nabokongeriker eller pasjaer til å angripe eller plyndre. Milica viste seg som en dyktig hersker for landet i en tid full av prøvelser. Fem måneder etter slaget ved Kosovo ble Milica angrepet fra nord av tropper fra den ungarske kong Sigismund. Da tyrkiske tropper som rykket frem mot Ungarn, nådde grensene til Moravisk Serbia sommeren 1390, aksepterte Milica osmansk overhøyhet. Som en del av avtalen sendte hun sin yngste datter Olivera for å slutte seg til haremet til sultan Bayezid I, som skal ha gitt ordre om henrettelsen av hennes mann på Kosovo-sletten. Men disse hennes personlige tragedier fikk ingen innvirkning på hennes utføring av sine plikter.

Vuk Branković ble osmansk vasall i 1392, og dermed var alle de serbiske landområdene under osmansk overhøyhet, bortsett fra Zahumlje under kong Tvrtko av Bosnia. Hun grunnla rundt 1390 klosteret Ljubostinja. Etter at mannen var død og den eldste sønnen var blitt voksen og overtatt fyrstetronen, avla Milica monastiske løfter i klosteret Ljubostinja og ble nonnen Jevgenija (serb: Јевгенија), og senere ble hun abbedissen Jefrosina (serb: Јефросина). I senere diplomatiske forhandlinger med sultan Bayezid I (d. 1403), reiste både Jevgenija og sr. Jefimija, den tidligere Vasilissa av Serres, til sultanens hoff i 1398/99. I 1403 dro Jevgenija for å møte fyrst Süleyman I (d 1411) i Serres, hvor hun argumenterte til fordel for sin sønn Stefan Lazarević i en komplisert disputt som hadde oppstått mellom hennes to sønner og Branković.

Hun døde den 11. november 1405 og ble gravlagt i sitt kloster. Hun ble helligkåret av den serbisk-ortodokse kirke og minnes den 19. juli, som er 1. august i den gregorianske kalenderen, sammen med sin sønn Stefan, på hans dødsdag.

Fyrstinne Milica var også forfatter og skrev flere bønner og religiøse dikt. Hun er særlig kjent for «En Mors Bønn» (serb: Молитва матере), som hun utga sammen med sine sønner i klosteret Dečani, og et berømt rørende sørgedikt for sin mann, «Min Enkestands Brudgom» (serb: Удовству мојему женик).

Milica er en av til sammen seks kvinnelige helgener blant de til sammen 77 hellige i den serbisk-ortodokse kirke. De fem andre kvinnelige helgenene er de hellige Anastasia av Serbia (født Anna, hustru til den hellige Stefan Nemanja), Angelina Branković, hustru til den hellige despot Stefan Branković den blinde og mor til de hellige Jovan Branković og Maximus av Serbia, Helena Anžujska (Helena av Anjou), mor til de hellige kongene Stefan Dragutin og Stefan Uroš II Milutin, Helena av Dečani, født Anna Neda, datter av Stefan Uroš II Milutin og søster av den hellige kong Stefan Uroš III Dečanski, og Helena Štiljanović, hustru til den hellige «despot» Stefan Štiljanović av Syrmia.

Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. september 2013