500 år siden Savonarolas henrettelse

Roma/Firenze (KAP) - Lørdag den 23. mai var det 500 år siden den kjetterdømte Girolamo Savonarola ble brent på bålet i Firenze. Han ble født i 1452 i en rik bankierfamilie i Ferrara og var i 1491 dominikaner og botspredikant ved St. Markus-klosteret i Firenze. På grunn av sine flammende anklager mot pavedømmet og dets moralske forfall ble han ekskommunisert i 1497. Samtidig ble han leder for en revolusjon mot Medici-familien, som til 1494 hersket i Firenze, og den umoral de representerte. Under botspredikantens innflytelse ble byens skattesystem endret til de fattiges fordel og umenneskelige morallover avskaffet. I 1498 ble han dømt til døden av sine motstandere, som på ny var styrket, hengt og til slutt brent på bålet sammen med to medbrødre som kjetter.

Innen rammene for forberedelsene til det hellige år 2000, som etter pave Johannes Paul IIs ønske skal være anledning for Kirken til å gjøre opp historisk skyld, er det i Vatikanet kunngjort en mulig rehabilitering av Savonarola. I fjor innledet dominikanerordenen på bispedømmenivå i Firenze de første skrittene på en saligkåringsprosess for sitt prominente ordensmedlem. Historikere og teologer anstrenger seg i anledning 500-årsmarkeringen for henrettelsen seg på en vitenskapelig tilnærming til den omstridte dominikanske predikanten.

Fra predikant til politisk hersker

Da Savonarolas lik ble brent på Piazza della Signoria i Firenze for 500 år siden, hadde den daværende pave Alexander VI nådd sitt mål. Den mektigste mannen i Firenze hadde i 1489 personlig hentet Savonarola som predikant til buen. Lorenzo de Medici, kalt den Praktfulle (il Magnifico), sto da på høyden av sin makt, og det samme gjaldt hans undersåtters rikdom og livsglede. At han for lengst hadde uthult deres republikanske forfatning, bekymret florentinerne lite, så lenge deres balanse stemte. Men da Lorenzo døde i 1492 og hans sønn Piero tillot seg den ene politiske feilen etter den andre, var tiden inne for moralisten Savonarola. Hans botspreken «Guds sverd over jorden, raskt og snart» fant raskt og snart sin oppfyllelse: I kamp med Spania kjørte Karl VIII av Frankrike også over Firenze med krig.

Mens Piero rømte, sørget Savonarola for at franskmennene skånet byen. I 1494 ble munken politisk hersker over bystaten. Hans daglige botsprekener utviklet seg mer og mer til profetiske beretninger om nasjonens situasjon, som opp til 14.000 florentinerne engstelig hørte på. Firenze, den tidligere hovedstaden for penger og kunst, ble til en by av angrende syndere. Avslutningen av karnevalet fikk en ny dimensjon gjennom en hysterisk brenning av borgerlige luksusartikler og kunstverk, deriblant mange av Botticellis verker, på «forfengelighetens bål».

Barneprosesjoner dro gjennom byen, priste Kristus, satte skrekk i damene i det fine selskap og kastet de fordømte luksusgjenstandene på bålet. I tillegg kom ordnet sosial omsorg og streng moral. Men blandingen av profeti og politikk ble til en labyrint som Savonarola ikke lenger visste å befri seg fra.

Fremtvunget tilståelse

For den korrupte Borgia-paven Alexander VI var Savonarola en torn i øyet på grunn av hans fordømmelse av det romerske presteskapets tøylesløse levemåte. Paven forsøkte først å rydde ham av veien med myke midler: først med en innbydelse til å komme og preke i Roma, deretter sommeren 1496 med et vennlig vink med kardinalhatten. Men Savonarola avviste den på det skarpeste: «Jeg ønsker ingen rød hatt, det måtte da være martyriets krone!»

Paven reagerte med prekenforbud og ekskommunikasjon. Pesten og politisk ulykke i Firenze sørget også for en stemningsendring, så byen utleverte predikanten. Deretter fulgte tortur, en fremtvunget tilståelse og en kort «politisk» prosess.

Kardinal feiret minnemesse

Dødsdagen den 23. mai ble høytidelig markert i Firenze, og byens erkebiskop, kardinal Silvano Piovanelli, feiret en minnemesse. I den ba han for alle «ofre for urettferdighet og intoleranse» i byens historie. Overfor journalister understreket kardinalen at med denne messen på 500-årsjubileet for Savonarolas dødsdag skal man ikke foregripe den kirkelige avgjørelse om en rehabilitering av Savonarola og en mulig saligkåring. Samtidig ærer Vatikanets offisielle avis L'Osservatore Romano predikanten som en gang ble henrettet som kjetter og kirkesplitter i to store artikler som «en opplyst spiritualitetens mester» og «utrettelig reformpredikant».

Fra 10. til 15. desember er det planlagt en internasjonal vitenskapskongress i Firenze om Savonarola.

Kathpress 22.-24. mai 1998, o: pe

av Webmaster publisert 24.05.1998, sist endret 24.05.1998 - 20:40