- Vi har oppdaget at vi er brødre og søstre

Kardinal Kasper talte økumenikkens sak under kirkejubileet i Trondheim

I anledning av 850-årsjubileet for Nidaros erkebispedømme og den norske kirkeprovins, besøkte kardinal Walter Kasper, leder for Vatikanets "økumenikkdepartement", Det pavelige råd for fremme av kristen enhet, Trondheim i helgen. Under besøket var han hovedcelebrant i den katolske markeringen av jubileet, som fant sted i St. Olav domkirke lørdag 26. juli, og han holdt prekenen i den kirkelige hovedfeiringen - en høytidelig gudstjeneste i Nidarosdomen søndag den 28.

"Til tross for vår tragiske splittelse deler vi fremdeles en felles arv"

Som ventet benyttet kardinalen begge anledningene til å fremme økumenikkens sak i det han pekte på den felles arv som forener kristne i Norge, og på den grad av enhet som allerede består, på tross av kirkesplittelsen. Han understreket samtidig nødvendigheten av å arbeide videre mot full enhet. I prekenen i Nidarosdomen innledet han med å minne om pave Johannes Paul IIs historiske besøk samme sted og fortsatte: "Siden den gang har det vært en fornyelse i våre økumeniske kontakter. De økumeniske kontakter som eksisterer i dag, er uttrykk for et kirkefellesskap som er både ekte og dypt, selv om det fremdeles er ufullkommen...Vi går den samme pilegrimsvandring mot et fullt kirkefellesskap. Vi kan ikke og vi vil ikke stoppe den rike økumeniske arv som vi deler. Vi må bygge videre på den."

Av enhetsskapende faktorer nevnte den tyske kuriekardinalen det faktum at den norske kirkeprovins ble stiftet før splittelsen mellom katolikker og protestanter, og at i Olav den hellige feirer vi en helgen "som tilhørte en kirke som ennå ikke er splittet. St. Olav er en skikkelse som i dag blir holdt i ære av både lutheranere og katolikker." Han fremhevet særskilt at det er skjedd en radikal holdningsendring i forholdet mellom kirkesamfunnene: "Vi har oppdaget at vi er brødre og søstre. Vi må rette en takk til Gud for at vi ikke lenger betrakter hverandre som fiender, fremmede eller rivaler. Vi har gjenoppdaget at vi er brødre og søstre på grunn av vår felles tro på Jesus Kristus og gjennom at vi anerkjenner hverandres dåp. Vi har lært hverandre bedre å kjenne, og vi har lært å sette mer pris på hverandre. Vi er blitt venner. Og Gud være takk, her i Norge - som så mange andre steder i verden - kan kristne leve sammen, arbeide sammen og be sammen."

Kardinal Kasper nevnte to viktige økumeniske begivenheter fra de senere år: Det felleskristne europeiske Charta Oecumenica fra år 2000 og den katolsk-lutherske felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren, som ble undertegnet i 1999. Innholdet i denne siste sammenfattet Kasper slik: "Sammen med apostelen Paulus kan vi sammen nå bekjenne at vi ikke søker 'vår egen rettferdighet, men den rettferdighet vi får ved troen på Jesus Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro' (Fil 3,9)."

"Hvordan skal vi fortsette?"

Selv om Vatikanets "økumenikkminister" på denne måten sterkt understreket hva som allerede er oppnådd, lot han det ikke være noen tvil om at det endelige målet for de økumeniske bestrebelser ennå ligger foran oss: "Selv om vi er i stand til å si: vi har nådd viktige mål, er det fremdeles bare foreløpige mål vi har nådd. Vi er fremdeles ikke fremme ved det endelige mål for vår streben. Vi har fremdeles forskjellig syn på Kirkens vesen, på sakramentene og på det kirkelige embete. I dette inngår også forståelsen av bispe-embetet og pavens embete. I noen av disse spørsmål har lutheranere og katolikker kommet nærmere hverandre. Men dessverre er det ikke oppnådd noen full enighet og enhet."

Kardinal Kasper understreket at målet for det økumeniske arbeid ikke er noen "strømlinjeformet kirke", men et "forsonet mangfold" der Kirkens "ulike legemsdeler" er "bundet sammen i Åndens enhet." På spørsmålet om hvordan noe slikt kan oppnås, ga han to svar. For det første at "Kirkens enhet kan ikke konstrueres eller organiseres. Kirkens enhet er den Hellige Ånds gave. Kirkens enhet vil være Åndens verk. Derfor forutsetter ekte økumenikk den felles bønn om at forsoningens og enhetens ånd må komme over oss. Denne bønn er økumenikkens hjerte og sjel."

Et personlig ansvar - et kall til hellighet i en avkristnes verden

Det andre svaret så kardinal Kasper i Kristi innstendige ord om hver enkelt disippels plikt til å følge etter Ham selv om en slik etterfølgelse koster dyrt. "Kristi etterfølgere må ikke være redde for trengsler eller vanskeligheter. De kan bli tvunget til å stå til rette for denne verdens dommere og makthavere. Der vil han eller hun stå personlig ansvarig - utfordret til å stå der med en ren samvittighet og foran Gud som ser hvert menneskehjerte og til slutt vil dømme oss alle.. St. Olav var en slik Kristi etterfølger. Han gav sitt liv og fikk det evige liv i gave. Vi er kalt til å være slike Kristi etterfølgere i dag. Vi er kalt til å være disipler som holder fast på sin overbevisning uansett omstendigheter - 'i tide og utide' (2. Tim 4,2). Slik modige kristne kvinner og menn med et klart ståsted er nødvendige akkurat i tider som våre - da alt synes å være tillatt, likegyldigheten råder, hvor grensene mellom godt og ondt, sannhet og løgn falmer bort og hvor alt forsvinner i en strø av ord. For som Dostojevski sa: 'Når Gud ikke eksisterer, er alt tillatt.'"

Det var mot denne bakgrunn av det moderne sekulariserte Vesten at kardinalen kom med sin avsluttende oppfordring til kristne av alle kirkesamfunn: "Det er tragisk at vår splittelse som kirker og kristne har bidratt til sekularisering og pluralisme.... Vi lever alle sammen som kristne på forskjellige måter i en slags ny form for landflyktighet. Denne situasjon må vi våge å sette navn på - og gjøre det uten frykt. Vi har ikke noe valg. Det hjelper ikke å klage over de dårlige tider. Dette er den tid vi lever i - og det er i denne tid at Gud - historiens Herre - har kalt oss til å leve. Dette er derfor Guds tid. Det er ikke Djevelens tid, men Frelsens tid. Ja, vi vil bli konfrontert med hva vi står for. Vi vil ikke bli spurt om våre egne subjektive meninger og holdninger. Å være kristne - Kristi etterfølgere - handler ikke om å innta de behagelige posisjoner, følge folkemeningen, innrette seg etter de siste meningsmålinger eller innta det standpunkt som høster størst applaus. Kristi etterfølgere må innrette sitt liv etter det som er åpenbart for oss endegyldig som sannhet i Jesus Kristis - han som la det fundament vi må bygge på. Kristi etterfølgere må bygge på det som Den Hellige Skrift troverdig vitner om, og som Den Hellige Ånd - Talsmannen, har bevart og overlevert til oss i historiens løp gjennom våre forfedre og gjennom våre fedre og mødre. Denne arv må vi føre videre til våre barn og barnebarn slik at de kan arve ikke bare opparbeidede materielle goder, men også en trygg overbevisning og troens rikdom. Dette har generasjonene før oss bygget på i gode og onde dager. Dette er også den beste støtte for de neste generasjoner."

Katolsk markering i St. Olav domkirke

Kvelden før den store gudstjenesten i Nidarosdomen feiret kardinal Kasper messen i St. Olav katolske domkirke, som ikke ligger mer enn et par steinkast unna. Her behandlet han de samme temaene som dagen etter, med vekt på at den enkeltes Kristus-etterfølgelse er det sentrale: "Hva vil jubileet for Nidaros erkesete si til dere og til oss i dag? Fremfor alt tror jeg det får frem hva Simon Peter svarte Jesus, slik det ble proklamert i dagens Evangelium: 'Du er Messias, sønn av den levende Gud.' (Matt 16,16) Jesus hadde på forhånd spurt Peter: 'Men dere, hvem sier dere at jeg er?' (Matt 16,15) Kjære brødre og søstre, dette er det avgjørende spørsmål som hver av oss må svare på: Hvem er Jesus Kristus for deg? Et menneskelig forbilde, en profet, eller er han virkelig Guds Sønn for deg? Eller betyr han noe annet for deg? Er han den klippen som du bygger ditt liv på, eller bygger du det på sand i form av flyktige moter og slagord? Er han veien, sannheten og livet for deg? (Joh 14,6)" Og også her understreket Kasper behovet for et enhetlig kristens vitnesbyrd i verden: "Pave Johannes Paul har klart slått fast at økumenikk ikke er blant de frie valg eller hobbyen for noe få. Det er heller ikke så enkelt at det er biskopenes og teologenes tjenesteoppdrag; det er altså en oppgave for hver menighet og for hvert lem blant kristenhetens troende. Vi tror på den ene Gud, på den ene Herre Jesus Kristus, på den ene Hellige Ånd, på den ene dåp og på den ene Kirke der vi er bundet sammen til tross for vår smertefulle splittelse. I trosbekjennelsen som vi har delt siden de første århundrer, sier vi: 'Jeg tror på den ene hellige Kirke.' Bare ved å bli forent kan vi vitne om fred og forsoning i verden; bare når vi er forent med hverandre og når vi har leget sårene fra vår egen splittelse, vil vi bli i stand til å lege sårene i vår verden og til å hjelpe til med å overvinne konfliktene i vår verden. Å be og arbeide for de kristnes enhet betyr å be og arbeide for leging av splittelsens sår og for forsoning. I dagens verden kreves vårt felles vitnesbyrd.

Etter messen avduket og velsignet kardinal Kasper en minnetavle bakerst i St. Olav kirke over samtlige av Trondheims katolske biskoper og andre overhyrder gjennom tidene.

Melding fra Midt-Norge Stift / Liturgihefte fra gudstjenesten i Nidarosdomen / KI (Oslo)
28. juli 2003