Justitia et Pax appellerer til utenriksminister Støre om hjelp for Indias fortvilte kristne
Oslo katolske bispedømmes kommisjon Justitia et Pax (Kommisjonen for rettferdighet og fred) har den 3. oktober 2008 sendt brev til Utenriksdepartementet ved utenriksminister Jonas Gahr Støre, med appell om at Norge henvender seg til den indiske stat med en sterk forespørsel om at statlige indiske myndigheter hjelper kristne indere som særlig den siste måneden er rammet av en dramatisk voldsbølge. Kristne i flere av Indias delstater utsettes for systematisk vold og forfølgelse, en voldsbølge som først blusset opp i Orissa men nå også har spredt seg til andre delstater. Kristne forfølges og drepes, kristne landsbyer og hjem brennes til grunne, og rundt 50 000 skal ha blitt drevet på flukt.
Den følgende appell er sendt utenriksdepartementet ved utenriksminister Jonas Gahr Støre:
VOLDSBØLGEN MOT KRISTNE I INDIA
Oslo, 03.10.2008
I kjølvannet av det 2. Vatikankonsil (1962-1965) opprettet den katolske kirke et verdensomspennende nett av kommisjoner for rettferdighet og fred. Deres oppgave er blant annet å bidra til kirkens deltagelse i kampen for respekt for menneskerettighetene nasjonalt og internasjonalt. Hvert katolske bispedømme skal ha en slik kommisjon, så også Oslo Katolske Bispedømme.
Kommisjonen har med uro sett på den nye voldsbølgen som startet i delstaten Orissa i India, en voldsbølge som først og fremst er rettet mot kristne indere (ikke bare katolikker). Ifølge pålitelige kilder er mer enn 45 kristne drept, mer enn 115 kirker eller religiøse institusjoner brent ned eller vandalisert, 4000 kristne hjem er ødelagt, og ca. 50 000 kristne indere har flyktet, av dem befinner ca. 14 000 seg i provisoriske flyktningeleire, mens resten holder seg skjult i jungelen. Det er tale om massive krenkelser av menneskerettighetene som indiske myndigheter ikke har klart å kontrollere.
Forfølgelse av kristne i India startet allerede i desember 2007 på oppfordring fra Swami Laxmanananda Saraswati, en lokal leder av den hindunasjonalistiske organisasjonen Vishva Hindu Parishad (VHP). Denne organisasjonen arbeider for at staten India skal være basert på hinduistiske verdier, og mener at kristendommen er ekskluderende når den ikke vil akseptere hinduismens polyteisme. Swami Laxmanananda har uttalt: "Whosoever converts to Christianity becomes an enemy. Christians will not be tolerated " (Catholic World Report, March 2008, s. 30). VHP har underavdelinger i mange land, blant annet i Norge. I tiden rundt jul ble seks mennesker drept, 70 kirkelige bygninger påtent, 600 hjem ødelagt og mer enn 5000 mennesker rammet. Det har vært sporadisk vold hele tiden, blant annet ble en katolsk prest drept 16. august i Orissas nabostat Andra Pradesh.
23. august i år ble Swami Laxmanananda myrdet. Politiet hevder at en maoistisk gerilja står bak drapet, men VHP la skylden på de kristne. Det har ført til store forfølgelser av de kristne i Orissa. Utover i september har volden spredt seg til andre delstater: Andra Pradesh, Karnataka, Kerala og Madya Pradesh.
Myndighetene i Orissa har prøvd å hindre volden og hjelpe dem som har flyktet, men har blitt kritisert for å være for passive. I den politiske ledelsen i Orissa sitter partiet Bharatiya Janata Part (BJP) i koalisjon med andre partier. BJP er utgått fra samme organisasjon som VHP, og har mange av de samme målsetningene.
Antallet rammede er så stort at det italienske nyhetsbyrået AsiaNews kaller det en pogrom mot de kristne i India. Likevel har saken ikke vakt så stor oppmerksomhet som den burde, eller ført til internasjonale reaksjoner. Den norske ambassaden i India har uttalt at den har tillit til indiske myndigheter. Slik saken har utviklet seg, mener vi det er grunnlag for langt sterkere reaksjoner. Dette er grunnen til at Justitia et Pax ber Norge v/Utenriksdepartementet henvende seg til den indiske stat med en sterk forespørsel om at statlige indiske myndigheter både hjelper de rammede inderne, foretar undersøkelser for å finne alle de skyldige og få dem straffet, og forebygger at noe slikt skal skje igjen. Selv om et mangfold av grupper bør få eksistere i et demokrati, bør den indiske stat nøye vurdere om organisasjoner som oppfordrer til vold og tvang not religiøse (eller etniske) minoriteter bør kontrolleres bedre. Hensynet til religionsfrihet, ytringsfrihet og rettssikkerhet bør veie tungt.
Vi ser frem til klare og sterke norske initiativ i denne saken overfor indiske myndigheter. Det er nå påkrevet. Norge har en god tradisjon for å ikke vike tilbake for å ta opp krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter likegyldig hvilket land det måtte gjelde, og likegyldig hva slags minoritet som i det konkrete tilfelle blir krenket.
Vi tillater oss avslutningsvis å gjøre departementet oppmerksom på to nettsteder med meget pålitelig og oppdatert informasjon om hva som skjer i India:
http://www.asianews.it/index.php?l=en&dos=124&size=A
og
Med vennlig hilsen
Leder
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (6. oktober 2008)