Leo XIII: Rerum novarum (1891)
Rerum novarum («Nye ting») tar for seg arbeiderklassens situasjon under den industrielle revolusjonen. Den kritiserer sosialismen, forsvarer privat eiendomsrett og oppfordrer til samarbeid mellom Kirken, staten, arbeidsgivere og arbeidstakere. Encyklikaen forsvarer arbeidernes verdighet og rettigheter, inkludert rettferdig lønn, og fremmer klassesamarbeid og gjensidige forpliktelser fremfor konflikt.
Johannes XXIII: Pacem in terris (1963)
Pacem in terris («Fred på jord») fokuserer på å skape fred basert på sannhet, rettferdighet, nestekjærlighet og frihet. Den understreker menneskets rettigheter og plikter, offentlige myndigheters rolle og forholdet mellom stater. Encyklikaen oppfordrer til samarbeid mellom katolikker og ikke-katolikker for det felles gode og etterlyser en internasjonal orden som ivaretar alles rettigheter.
Pave Paul VIs sosialencyklika fra 1967, Populorum progressio («Folkenes utvikling»), ble også oversatt til norsk og utgitt på St. Olav forlag.
Det annet vatikankonsil (1962–1965)
To dokumenter fra Det annet vatikankonsil tar for seg samfunnsspørsmål og er relevante for Kirkens sosiallære: pastoralkonstitusjonen Gaudium et spes («Glede og håp») om Kirken i den moderne verden, samt erklæringen Dignitatis humanae («Menneskets verdighet») om religionsfrihet (begge utgitt 7. desember 1965).
Johannes Paul II: Laborem exercens (1981)
Laborem exercens («Ved arbeid») bekrefter arbeidets verdighet og understreker på nytt arbeidernes rettigheter. Den fordømmer å behandle arbeidstakere som rene redskaper og tar til orde for at arbeid skal ha forrang fremfor kapital. Encyklikaen utforsker også «arbeidets spiritualitet» og oppmuntrer troende til å komme nærmere Gud gjennom sitt arbeid.
Benedikt XVI: Caritas in veritate (2009)
Caritas in veritate («Kjærlighet i sannhet») utforsker hvordan kjærlighet basert på sannhet kan fremme rettferdighet og det felles gode i et globalisert samfunn. Encyklikaen kritiserer rent teknisk fremgang og hevder at etikkens innflytelse er avgjørende for helhetlig utvikling. Den understreker at underutvikling skyldes mangel på brorskap og etterlyser en sivilisasjon preget av nestekjærlighet for å møte globale utfordringer.
Frans: Laudato si’ (2015)
Laudato si’ («Lovet være du») understreker en helhetlig økologi som knytter miljøvern til rettferdighet og samfunnsengasjement. Encyklikaen kritiserer utnyttelsen av naturen og vektlegger moralsk utvikling som respekterer både mennesker og natur. Den tar til orde for økologisk omvendelse, og oppfordrer til å erkjenne synder mot skaperverket og omfavne en livsstil preget av større omsorg.
Bokomtale: Katolsk sosiallære for ungdom
DOCAT, som utkom på tysk i 2016, kan regnes som ungdomsversjonen av kompendiet til Den katolske kirkes sosiallære (utgitt på engelsk som Compendium of the Social Doctrine of the Church og i sammenfattet form på norsk). Boken inngår i samme serie som YOUCAT, en ungdomsversjon av Den katolske kirkes katekisme. I forbindelse med at DOCAT ble utgitt på norsk i 2023, ble boken omtalt i St. Olav – katolsk tidsskrift for religion og kultur.
Livets etikk og sosialetikk
«Siden alt henger sammen, er det ikke mulig å forsvare naturen og samtidig rettferdiggjøre abort», skriver pave Frans (Laudato si’, nr. 120). Pave Benedikt XVI skriver om «de sterke forbindelser som finnes mellom livets etikk og sosialetikk» (Caritas in veritate, nr. 15). Livets etikk er tema for encyklikaene Humanae vitae («Menneskelivet») fra 1968 av pave Paul VI og Evangelium vitae («Livets evangelium») fra 1995 av pave Johannes Paul II, som begge er lagt ut på katolsk.no.
P. Stephen Wang om sosiallæren
Sr. Else-Britt Nilsen om sosiallæren
Les mer
- Tema: Katolsk sosiallære (dokumenter og artikler)
