Den hellige Balbina av Roma ( -~130)

Minnedag: 31. mars

Skytshelgen mot struma og andre halssykdommer

Den hellige Balbina var en romersk jomfru fra de tidligste tider som vi ikke vet noen ting om. Ifølge legenden fra 500-tallet var hun datter av den hellige Quirinus, som har minnedag 30. mars. I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum står det:

«I Roma, fødselsdag for den hellige jomfru Balbina, datter av den salige Quirinus martyren; hun ble døpt av pave Alexander, og valgte Kristus som sin brudgom i sin kyskhet; etter å ha fullført dette liv ble hun gravlagt ved Via Appia, nær sin far.»

Moderne forskere betviler sannhetsgehalten i alle påstandene overfor, og innrømmer bare at det fantes en romersk jomfru ved navn Balbina. I Jakob av Voragines Legenda Aurea fortelles legenden om Balbina og hennes far Quirinus under kapitlet om Peters Lenker (se 1. august). Den bygger på de rent legendariske aktene om martyriet til de hellige Quirinus og Hermes og Alexander, Eventius og Teodolus. Denne Alexander blir feilaktig identifisert med pave Alexander I (105-15).

Balbina skal ha blitt arrestert sammen med sin far rundt 130 etter ordre fra keiser Hadrian (117-38). Etter langvarig tortur led de begge martyrdøden ved halshogging. De ble gravlagt i Praetextatus-katakomben ved Via Appia. Denne opplysningen nevnes første gang av den hellige Ado av Vienne i hans martyrologium. Usuardus nevner henne i sitt martyrologium, men han bygger utelukkende på pave Alexanders martyrium. En annen versjon sier at Balbina døde etter sin far og ble gravlagt ved siden av ham.Legenden forteller at tribunen Quirinus holdt pave Alexander I og byprefekten Hermes i fengsel for deres tros skyld. Deres fengsler lå langt fra hverandre, og begge var lenket og godt bevoktet. Quirinus prøvde å få Hermes tilbake til de gamle guder, men lovte å bli kristen om Hermes kunne bevise at det fantes et liv etter dette. Denne mente at paven ville klare dette bedre, men da ble tribunen sint og mente det bare var utflukter. Han skjerpet vaktholdet for at de to ikke skulle kunne snakke med hverandre. Men Hermes ba, og en engel viste seg for pave Alexander og førte ham til Hermes' celle.

Da tribunen neste dag kom til Hermes, ble han forskrekket over å finne begge to der. Da Hermes sa at paven med Guds hjelp hadde oppvekket hans døde sønn, sa Quirinus at hans datter Balbina hadde struma, og hvis paven kunne helbrede henne, ville han bli en kristen. Paven ba ham bringe henne til fengselet hvor han satt. – «Hvordan skal hun finne deg der, du er jo her hos Hermes?» – «Den som brakte meg hit, vil også bringe meg tilbake». Quirinus hentet datteren og brakte henne til fengselet hvor de fant paven i lenker som før og tribunen falt på kne for ham.

Balbina kysset full av andakt lenkene som paven var festet med. Men han sa: «Du skal ikke kysse disse lenkene, men du skal gå ut og finne St. Peters lenker. Når du har funnet dem, skal du kysse dem med andakt, og du skal straks bli frisk». Tribunen gikk straks ivrig til fangehullet hvor St. Peter hadde sittet, og han fant virkelig lenkene. Balbina kysset dem og ble straks frisk. Quirinus ba pave Alexander om tilgivelse og løslot straks både ham og Hermes. Sammen med datteren lot han seg døpe av paven. Pave Alexander fastsatte at fra da av skulle denne dagen feires, og han bygde en kirke for apostelen Peter, hvor lenkene er blitt oppbevart siden. Kirken kalte han «ad vincula», det betyr «i lenker» – i dag San Pietro in Vincoli.

Kirkegården mellom Via Appia og Via Ardeatina, som bærer hennes navn, Balbina-katakombene, ikke langt fra den lille kirken Domine quo vadis, har sannsynligvis navn etter en grunnleggerske ved navn Balbina, og ikke etter martyren. Over denne kirkegården bygde pave Markus (336-36) en basilika på 300-tallet. Det finnes også en gammel titularkirke Santa Balbina på Aventin-høyden, som først ble nevnt i et epitaf (gravskrift) på 500-tallet og i signaturene fra et romersk konsil i 595 under den hellige pave Gregor I den Store (590-604). Denne kirken ble bygd i en stor gammel hall. Kirken antas å ha fått sitt navn etter martyren Balbina, og hennes og farens relikvier skal ha blitt flyttet dit på et senere tidspunkt. Men kirken kan også ha fått navn etter en annen kvinne ved navn Balbina.

Til tross for den rent legendariske overleveringen finnes det utallige fremstillinger av Balbina i kunsten. Hun ses ofte med kors og liljesepter, ofte også sammen med en engel som viser mot himmelen. Ofte bærer hun også en lenke i hånden. Hennes minnedag er 31. mars. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.

av Webmaster publisert 21.08.2006, sist endret 20.01.2019 - 12:57