Den hellige apostel Peter (~0 - 64/67)

Minnedag: 29. juni

Den hellige Peter ble født omkring Kristi fødsel i Betsaida i Galilea. Hans egentlige navn var Symeon (gresk: Simon) Bar-Jona (sønn av Jonas). Han var bror av apostelen Andreas og bodde i eget hus i Kapernaum sammen med sin svigermor. Han var dermed gift, og i følge Klemens av Alexandria hadde han også barn. Det er samme forfatter som gjengir tradisjonen om at Peters kone møtte martyrdøden. Peter var fisker på Genesaretsjøen og eide sin egen båt. Jesus ga ham det arameiske navnet Kipha (Kefas) (Joh 1,42), som betyr «klippe», og ordets greske form (petros) blir til Peter, det navn vi kjenner ham under.

Peter Herren sa til ham de ord vi kan lese på innsiden av kuppelen i Peterskirken: Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam, et tibi dabo claves regni coelorum. «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min Kirke (...) Deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike.» Kristus overga ham makten til å «binde og løse», som senere ble utvidet til de andre apostlene (Matt 16,16-19 og 18,18).

Etter katolsk tro ble han med dette innsatt som den første pave.

Peter var apostlenes leder. Det nye Testamente gir fyldig dokumentasjon for hans unike stilling blant apostlene. Etter Kristi oppstandelse var Peter den første av apostlene han viste seg for, og han gjentok Peters ansvar og oppgave: «Vokt mine lam! Vokt mine får!» (Joh 21,15-19).

Peter gjorde dette tappert og trofast, som det kan ses av Apostlenes gjerninger. Han var leder av det kristne fellesskap og bestemte at den tomme plassen blant apostlene etter Judas Iskariot skulle fylles (Apg 1,15ff). Han tillot at den første hedning (dvs ikkejøde), Kornelius, ble døpt (Apg 10), og han ledet det første apostelkonsil i Jerusalem. Han ble fengslet av Herodes Agrippa og ble befridd av en engel. Han foretok misjonsreiser og avla pastorale besøk i Samaria, Antiokia (etter tradisjonen var han byens første biskop) og andre steder.

Den meget gamle tradisjonen at Peter til slutt kom til Roma og ble henrettet der, er ikke omtalt i Det Nye Testamente, og er ofte blitt dratt i tvil, men moderne vitenskapelig forskning har bekreftet tradisjonen. For tidlige skribenter som pave Klemens I, Ignatius av Antiokia og Ireneus av Lyon var det allment kjent at Peter virket og døde i Roma. Når han i sitt første brev nevner «Babylon», blir dette vanligvis identifisert med Roma. Det er også verdt å merke seg at ingen andre steder enn Roma har gjort krav på Peters martyrium og grav.

I Roma virket Peter etter tradisjonen (Hieronymus) som byens første biskop, og vigslet også byens første kirke, huset til Pudentius, hvor de kristne samlet seg. Etter tradisjonen (en legende fra 200-tallet) var han Romas biskop i 25 år, men forskerne mener at det er usannsynlig at han kom til byen allerede rundt år 40.

At Peter led martyrdøden under Nero, er hevet over enhver tvil. Eusebius og Origenes forteller også at han etter egen anmodning ble korsfestet med hodet ned, for han mente at det var en for stor ære å dø i samme stilling som Frelseren, men denne historien er mer usikker. Antakelig skjedde Peters martyrium i år 64, selv om tradisjonen sier år 67. Det skjedde i alle fall mellom juli 64, da Neros forfølgelse startet, og begynnelsen av 68, for den 9. juli 68 flyktet Nero fra Roma og begikk selvmord. Peter led martyrdøden på Circus eller i Neros hager på Vatikanhøyden, hvor de grusomste scenene under hans forfølgelser utspant seg. Blant annet ble kristne puttet i sekker innsmurt i tjære, deretter hengte man dem på stolper og satte fyr på dem så de lyste som fakler i Neros hager under hans nattlige fester.

Tradisjonen peker ut et sted under Peterskirkens alter ved foten av Vatikanhøyden som Peters grav. Pius XII tok initiativ til omfattende utgravninger under Peterskirken mellom 1939 og 1949, hvor blant annet Peters grav ble funnet. Professor Margherita Guarducci, ekspert i latinsk og gresk epigrafikk, fortsatte undersøkelsene og fant blant annet en inskripsjon som hun tydet som: «Peter er her inne». Undersøkelsene av knokkelrestene viser at de stammer fra en mann på mellom 60 og 70 år, som må være død i det første århundret. Som en følge av professor Guarduccis undersøkelser og konklusjon meddelte pave Paul VI i juni 1968 offisielt: «St. Peters jordiske rester er blitt identifisert på en måte som vi anser for overbevisende».

Etter tradisjonen skal pave Kletus skal ha bygd et lite kapell over Peters grav, men det er mer sannsynligvis at det ble gjort av pave Anicetus.

Tradisjonen at Peter og Paulus skal ha lidd martyrdøden sammen, kommer sannsynligvis av at de i den kristne kalenderen feires samme dag, den 29. juni. I følge en tradisjon fra 350-tallet ble det den 29. juni 258 feiret en liturgisk minnehøytid til begge apostelfyrstenes ære in catacumbas ved Via Appia like utenfor Roma. Dette var i begynnelsen av keiser Valerians forfølgelse, og apostelfyrstenes relikvier ble sannsynligvis brakt dit for å beskytte dem mot vanhelligelsen som truet etter at de kristne gravplassene ble konfiskert. På dette stedet står nå kirken S Sebastiano, som da den ble bygd på 300-tallet, var viet til Ss Peter og Paulus. Siden ble relikviene brakt tilbake til sine opprinnelige hvilesteder (St. Paulus' til kirken ved Via Ostiensis). Keiser Konstantin den Store bygde en stor basilika over St. Peters grav. Graven med alteret som var bygd over den (confessio), har siden 300-tallet vært den høyest ærede martyrgraven i vesten. Konstantins kirke forfalt mer og mer inntil den på 1500-tallet ble erstattet av dagens Peterskirke.

Det er ingen grunn til å betvile at Peter er forfatter av det første brev i NT som bærer hans navn, men det andre brevet er det blitt satt spørsmålstegn ved av noen forskere; høyst sannsynlig er det skrevet etter Peters død. Det er alminnelig enighet om at Markus-evangeliet gjengir Peters forkynnelse. Andre tidlige verker som skal ha vært skrevet av eller om Peter, er apokryfe og skrevet fra 100-tallet og senere, men de stadfester hans enorme betydning i den tidlige Kirke. Blant disse er «Peters evangelium», «Peters prekener», «Peters åpenbaring» og «Peters gjerninger», det siste er kilden til «Quo vadis»-beretningen. St. Peter har i kunsten to nøkler i kors, en av gull og en av sølv. Hans minnedager 29. juni (sammen med Paulus) og 22. februar (apostelen Peters stol).

Paverekken - Kildehenvisninger - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

av Webmaster publisert 13.02.1998, sist endret 22.02.2016 - 10:09