Den hellige Erasmus ( -~303)

Skytshelgen for Gaeta; for sjøfolk, dreiere og vevere; for enker, foreldreløse; for barn med kolikk; mot alle mageonder og underlivsplager; mot all slags farer til sjøs; for husdyr og mot dyresykdommer; en av de fjorten nødhjelperne

Den hellige Erasmus (it: Elmo, sp: Telmo, Erarmo, Eramo, Ermo, Herasmus, Rasimus, Rasmus) er en skikkelse som vi har svært få historiske opplysninger om. Når alle senere legendariske tilføyninger er skrellet av, vet vi bare at han var biskop av Formiae (Formia) i Campania i Italia og at han led martyrdøden under keiser Diokletian og at hans relikvier ble overført til Gaeta i 842. Etter overleveringene var han først patriark av Antiokia i Syria (i dag Antakya i Sørøst-Tyrkia), denne legenden er basert på den hellige Erasmus av Antiokia.

Erasmus ble født en gang på 200-tallet, muligens i Antiokia i Syria, der han senere ble patriarkbiskop. Da keiser Diokletians (284-305) forfølgelser brøt ut, flyktet Erasmus til et fjell i Libanon og bodde der alene i syv år. Etter legenden levde han ikke av annet enn det som ble brakt ham av en ravn. Villdyrene ble tamme og flokket seg rundt hans eneboerhytte. Men hans skjulested ble avslørt, og tre ganger ble han torturert av keiserens bødler. Først ble han slått med klubber som var forsterket med bly og deretter ble han pisket, og til slutt ble han rullet i bek og svovel og tent på, uten at det skadet ham. Til slutt ble han kastet i fengsel uten mat for at han skulle sulte i hjel.

Da hentet en engel ham og førte ham til vesten. På skipsreisen kom de ut for et voldsomt uvær, men Erasmus fortsatte fryktløst å forkynne selv om lynet slo ned like ved. Til slutt stanset han uværet ved hjelp av bønn. Han virket i Sirmium og Lugridum i den romerske provinsen Illyricum (Jugoslavia), hvor han forkynte evangeliet og gjorde mange undre. Men han omvendte så mange at han snart ble oppdaget på nytt, og igjen ble han tatt og torturert.

Men nok en gang ble han befridd av en engel som brakte ham videre, denne gang til Formia (Formiae) i Campania i Sør-Italia på kysten mellom Roma og Napoli. Der døde han i følge en variant av legenden av sine sår, mens en annen forteller at han var biskop av Formia i 7 år. Til slutt ble han igjen arrestert som kristen og torturert på nytt, denne gangen inkluderte torturen å måtte sitte i en rødglødende stol. Deretter led han martyrdøden rundt år 303. Han ble gravlagt i Formia.

Erasmus' kult kan stadfestes til Formia på 500-tallet. Den hellige pave Gregor I den Store (590-604) skriver i 590 at Erasmus' relikvier ble æret i Formia. Men da byen ble plyndret av sarasenerne i 842, ble relikviene overført til Gaeta, hvor han ble skytshelgen og relikviene fortsatt æres i kirken som fortsatt bærer hans navn: San Eramo. Hans navn sto i Hieronymus' martyrologium og også i tidlige irske og angelsaksiske, og hans navn står i Martyrologium Romanum.

Hagiografer og kunstnere bidro til at Erasmus' kult ble spredt over det meste av den vestlige verden, inntil han på 1400-tallet ble en av de fjorten nødhjelperne, og ble anropt av enker, foreldreløse og ved mageonde eller underlivsplager. På grunn av underet på sjøreisen ble Erasmus æret som sjøfarernes skytshelgen og fikk et gangspill som attributt. Senere ble dette misforstått, og det ble til at han skulle ha fått tarmene trukket ut med en håndvinde. Andre varianter forteller historien motsatt: Fordi sjøfolk bruker et gangspill til å trekke opp ankeret og dette gangspillet minner om den håndvinden som Erasmus fikk tarmene trukket ut med, ble Erasmus sjøfolkenes skytshelgen.

Det ble enda mer forvirring under perioden med portugisisk dominans på havet, da portugisiske sjøfolk adopterte den hellige Peter González som sin skytshelgen, og de to helgenene ble ofte trodd å være samme person.

Erasmus' minnedag er 2. juni. I den gamle norske kalenderen ble han minnet 3. juni. Dagen er markert på norske primstaver. Hans attributt i kunsten er en tarmvinde. Uttrykket «St. Elmsild» har navn etter ham, og det brukes om de elektriske utladninger som rett før eller etter en storm kan gi et klart, blått bluss i mastetoppen, og det er tegnet på at skipet er under helgenens beskyttelse. Erasmus' legende er ikke med i første utgave av Legenda Aurea, «Den gylne legende», fra 1200-tallet, men den er med i de senere tillegg som omfatter de helgener som ble berømte på 1300- og 1400-tallet. Den mest kjente avbildningen av Erasmus er Matthias Grünewalds bilde av ham sammen med den hellige Mauritius, men hans angivelige martyrium ved å få tarmene trukket ut, har også vært et yndet objekt for malere.