La oss gå opp til Jerusalem

En meditasjon over Den stille uke av sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO.

Les mer
 

Den hellige Withburga av Dereham ( -~743)

Minnedag: 17. mars

Den hellige Withburga (Witburh, Wihtburg) ble født på 600-tallet i Essex i England som den yngste av de fem hellige døtrene av kong Anna av East Anglias (635-54) og hans hustru Saewara. Hennes søstre var de hellige Ethelburga av Faremoutier, Etheldreda av Ely og Sexburga av Ely, og hennes halvsøster var den hellige Sethrida av Faremoutier. Som sine søstre viet hun seg til å tjene Gud, og hun levde i flere år som eneboer i Holkham ved kysten i Norfolk, hvor det senere ble bygd en kirke til hennes ære og stedet kalt Withburgstowe.

Etter sin fars død i slag i 654 flyttet Withburga til Dereham, som nå er en markedsby i Norfolk, men den gangen var det et ukjent og avsidesliggende sted. Der samlet hun noen hengivne kvinner og grunnla en kommunitet. Hun begynte byggingen av en kirke og et kvinnekloster, men hun døde før bygningene var fullført. Hun døde den 17. mars rundt 743 og ble gravlagt på kirkegården i East Dereham med vanlig monastisk enkelhet. Men 55 år senere ble hennes grav åpnet og hennes legeme skrinlagt i sognekirken, og det ble da funnet å være like friskt.

I 974 sørget abbed Brithnoth av Ely for at Withburgas relikvier ble stjålet under påskudd av at Withburga ville ha ønsket å bli gravlagt ved sine mer berømte søstre. En gruppe av hans munker dro i hemmelighet om natten til Dereham, etter å ha fått tillatelse fra den hellige kong Edgar av England og den hellige biskop Ethelwold av Winchester. De fjernet legemet og kjørte det på sine vogner tre mil til elva Brandun. Derfra fortsatte de reisen med båt, til forferdelse for mennene fra Dereham, som hadde fulgt etter dem, men nå bare hjelpeløst kunne se på at deres største skatt forsvant.

Legemet ble gravlagt på nytt i Ely, men det ble ikke undersøkt om det var like friskt, ettersom det kunne ha tatt glansen fra Etheldreda. I 1102 ble Withburgas relikvier flyttet inn i den nye delen av kirken og gravlagt ved høyalteret, hvor de i 1106 fikk selskap av knoklene til de tre andre helgenene fra Ely, søstrene Etheldreda og Sexburga samt Sexburgas hellige datter Ermengild. Legemene av Sexburga og Ermengild var redusert til støv, bortsett fra knoklene, mens Ethelburgas var helt og Withburgas var ikke bare helt, men friskt og med bøyelige lemmer.

Dette fortelles av munken Thomas fra Ely i hans historie om klosteret, som han skrev i 1107. Han forteller også at vannet i det som fortsatt kalles Withburgas brønn på kirkegården i East Dereham, skal ha sprunget frem da hennes legeme første gang ble gravd opp for å skrinlegges i kirken. I Ely lå de i sine skrin frem til reformasjonen, da de ble ødelagt i 1541. Kirken i East Dereham er viet til Withburga.

Hennes minnedag er dødsdagen 17. mars, med en translasjonsfest den 8. juli, som mange steder er hovedfesten. I det nye Martyrologium Romanum minnes hun den 17. mars. I Cambridge feires hun den 18. april i følge den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Catalogus Sanctorum Pausantium in Anglia fra 1200-tallet. I kunsten bærer Withburga en kirke som kan ha inskripsjonen Ecclia de Estderham, mens hennes attributt i er et tamt dådyr, som historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143) beskriver som hennes ledsager i eneboertilværelsen som sørget for melk til henne. Hun æres i Barham, Burlingham og Dereham i Norfolk. Kirken i Holkham er viet til henne.