PRESSEMELDING: Uttalelse fra biskop Eidsvig om Müller-saken

 Se også:

PRESSEMELDING FRA TRONDHEIM STIFT:

Den katolske kirke i Norge er rystet i sine grunnvoller etter at Troskongregasjonen den 6. april bekjentgjorde at tidligere biskop Müller av Trondheim har sagt seg skyldig i seksuelt misbruk av en mindreårig og at dette er foranledningen til hans avgang i pinsen i fjor.

Personlig har jeg i dag vanskelig for å finne ord. Først og aller fremst ønsker jeg imidlertid å betone min medfølelse med offeret i denne sak, og jeg håper og ber om at vedkommendes ønske om anonymitet blir respektert. Den utsattes byrde er tung nok fra før. Saken er behandlet i henhold til Kirkens retningslinjer, og offerets behov og ønsker er blitt møtt og respektert etter beste evne.

Dernest vil jeg i dag uttrykke min skam på Kirkens vegne og betone at Müller har handlet mot alle de retningslinjer han er underlagt og de løfter han har avlagt. Som jeg sa i en av mine prekener i Den stille uke, da jeg tok opp overgrepsskandalene generelt i Den katolske kirke verden over:

I hele Kirkens historie har ingen som har forgrepet seg på barn og mindreårige hatt en tillatelse til dette. Evangeliets ord om den 'som forfører en av disse mine minste små', er evig og evig gyldig. Derfor er disse hendelser - med noen ekstreme unntagelser - alltid skjedd i mørke og i hemmelighet. Sviket mot barna har samtidig vært et svik mot Kirken og Kirkens sendelse.

Et lite lyspunkt midt oppi fortvilelsen vi alle føler i dag, er at Den hellige stol i tilfellet med Müller handlet raskt, kontant og med umiddelbar virkning da saken ble meldt. Selv om forholdet er foreldet etter norsk lov, gjelder Kirkens indre justis like fullt. Derfor står Müller i dag uten kirkelig oppdrag.

I disse tunge dager kan vi lite annet gjøre enn å forsøke å opptre ryddig og korrekt, arbeide iherdig for at noe lignende aldri igjen må finne sted og vende oss til Gud i bot og bønn for offeret, for stiftets prester og troende, for Kirken i Norge og for alle som lider under denne og andre overgrepssaker i verden. Igjen vil jeg sitere fra samme preken som over:

Kan dette forferdelige vi nå opplever føre til noe godt? Jeg tror det, men vi må forsøke å se det sammen. Dette er en type lutring som Kirken har opplevet flere ganger i sin historie: Ved de store skismaer, ved heresier og forfølgelser, ved mistenkeliggjørelse og politiske inngrep. Forskjellen er at dette treffer oss i hjertet og i vår svakhet. Den sorg vi tynges av, er ikke en ren sorg - og derfor forferdelig tung å bære. Jeg vil be dere tenke på barna som blir skånet for overgrep fordi vi endelig lærer å sette riktige grenser. (...) Vi må reise oss opp og bli entydig synlig som Kristi legeme, hvor det gode er enerådende og ondt ikke tåles.

Jeg forsikrer særlig alle troende i Midt-Norge stift om min forbønn disse dager. Dette er en belastning dere på ingen måte har gjort dere fortjent til. Be også for meg, at jeg må få nåde til å være en god hyrde i en tung tid for oss alle.

Jeg henviser for øvrig også til mitt "Brev til de troende i en vanskelig tid for Kirken" og til den ovenfor nevnte preken.

Klosterneuburg, Østerrike, den 6. april 2010

+ Bernt Eidsvig

Apostolisk administrator av Trondheim stift

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. april 2010)

av Webmaster publisert 12.04.2010, sist endret 19.01.2011 - 15:59