Kirkevigsling på Tiller

Dette er dagen som Herren har gjort!

Mange års planlegging og hardt arbeid ble kronet da biskop Bernt Eidsvig, biskop av Oslo og apostolisk administrator av Trondheim, lørdag 2. april kunne innvie birgittasøstrenes kirke på Tiller utenfor Trondheim. Kirken, som er under beskyttelse av Den hellige Birgitta og Den salige Elisabeth Hesselblad, ble først tatt i bruk i midnattsmessen julen 2010.

Den vakre og lyse kirken har ca. 100 sitteplasser i tillegg til et rommelig galleri. Arkitekt Lars Meland var til stede og innledet kirkevigslingsseremonien ved å overrekke nøklene til birgittasøstrenes generalabbedisse Tekla Familgietti, som så låste opp og åpnet kirkedøren.

Kirken ble fullsatt da celebrantene, birgittasøstre fra Skandinavia, Finland, Estland, Polen og Tyskland, brødre og søstre fra Tautra Mariakloster, Munkeby og St. Bonifatius’ institutt, lokale katolikker, støttespillere fra inn- og utland og medlemmer av birgittasøstrenes venner fant sine plasser. Blant de særlig inviterte gjestene var Msgr. Georg Austen og Frau Dorothea Olbrich, en utrettelig støttespiller for Kirken i de nordiske land.

Organist og kirkekor fra St. Olav domkirke i Trondheims menighet, forsterket med tre birgittasøstre, ledet det musikalske med sikker hånd.

Under seremonien ble alteret i hvit marmor salvet, og relikvier av Den hellige Birgitta og Den salige Elisabeth Hesselblad ble lagt ned i det. Marmoren i alteret og koret er norsk, og kirken som helhet er i hovedsak bygget i norske materialer. De to kirkeklokkene har fått navnet Birgitta og Elisabeth. Glassmaleriet er laget i Paderborn og forestiller Den hellige Bonifatius.

I sin preken hilste biskop Eidsvig spesielt Trondheims lutherske biskop Tor Singsaas, som var til stede: ”Jeg har hatt gleden av å be med ham i hans gudshus, og jeg er sikker på at han har glede av å be med oss her.” Deretter hilste han spesielt Bonifatiuswerk ved Msgr. Austen og Ansgarwerkene representert ved Frau Dorothea Olbrich. Han minnet forsamlingen på at det var pave Johannes Paul II som i samtale med Moder Tekla oppfordret henne til å sende sine søstre til Norge. Fra første stund da søstrene etablerte seg i tomannsbolig på Heimdal i 1998, har de vært en støtte for Kirken i Midt-Norge, sa han. Men klosterlivet kan virke fremmed i Norge. Mange vil spørre hva som er vitsen med et slikt liv og kan lett mistenke det for å være selvsentrert, påpekte biskopen. ”Men et liv i bønn er et liv levd for andre.” Han siterte salmen ”Her er Guds hus og himmelens port” og viste til hvordan ordenssøstre i Norge har åpnet mang en port til Himmelen for kirkefremmede nordmenn. Søstrene spør ikke etter trosbekjennelse og tar seg av hele mennesket. I tråd med dette oppfordret han søstrene til å se særlig på dem som kommer til kirken og setter seg på bakerste benk, og til å be for dem som ikke selv vet hvordan de skal be. ”Dere vil møte mange som sier de ikke klarer å tro på Gud,” sa han. ”Svar dem da at Gud tror på dem.” Biskopen understreket at denne Guds tro må vi svare på. I den forbindelse siterte han Den salige Elisabeth Hesselblad: ”Hellighet er å gi seg i kast med det essensielle, å ha et udelt hjerte, å ville bare én ting.” Og denne helligheten er tiltrekkende, la han til.

Etter den verdige seremonien ble det lest opp et gratulasjonstelegram fra Den hellige far hvor han fremhevet Birgittas rolle som mor, kontemplativ og grunnlegger, og hennes kirkelige og politiske betydning. ”I sin grunnleggers fotspor vender birgittasøstrene nå tilbake til Norge,” het det i telegrammet.

Også Moder Tekla Famiglietti understreket i sin takketale Den hellige Birgittas tilknytning til Nidaros og Trøndelag, hvor hun hadde vandret som pilegrim i 1339 sammen med ektemannen Ulf. Hun la ikke skjul på at byggingen av kloster og kirke har vært et stort løft for ordenen, men at det har vært en hjertesak å etabler et kloster i Norge, hvor det fantes et birgittinerkloster i middelalderen (”Munkeliv” ved Bergen). ”Dette er dagen som Herren har gjort, forventningene gjennom mange år er realisert i dag gjennom dette flotte birgittasenteret,” sa abbedissen Hun takket alle som har arbeidet med klosteret, og velgjørere som hadde gjort byggingen mulig, blant dem Bonifatiuswerk, Diasporakommisaritat, Ansgarwerkene Fidentia, The papal Foundation of Philadelphia og bispedømmene Paderborn, München, Limburg og Rotteburg-Stuttgart. Hun ledet forsamlingen i en hjertelig applaus for den norske arkitekten og hans italienske medhjelpere. Dette er den 54. grunnleggelsen Elisabeth Hesselblads gren av ordenen har foretatt i de hundre år den har eksistert.

Moder Tekla vektla den økumeniske dimensjonen ved birgittasøstrenes virke og understreket flere ganger at dette er et sted hvor absolutt alle skal kunne kjenne seg hjemme. ”It is our specific intent to help this dear and noble people of Norway and our Churches so that we may walk together on the path of unity through dialogue, friendship and solidarity. With the service typical of our Bridgettine charism and with the intensity of our daily prayers, we wish to bring to realization the heartfelt desire of Jesus: ’Father, that all may be one that the world may believe.’” Hun avsluttet med å si at hun overlot ansvaret for kommuniteten og senterets virke i denne ånd til kommunitetens priorinne, Moder Patrizia Telese.

Msgr. Austen hilste på vegne av Bonifatiuswerk. Han gratulerte søstre, menighet og biskop med det ferdige anlegget. ”Jeg var her for to år siden, og da var det bare en byggeplass,” sa han. Bonifatiuswerk har i 150 år støttet katolikker i diasporen, og dette konkrete prosjektet har til sammen mottatt 1,15 millioner Euro fra Bonifatiuswerk og 450 000 Euro fra Disaporakommisariat. Han henledet oppmerksomheten på det vakre glassmaleriet av Den hellige Bonifatius ved kirkedøren og siterte Bonifatius' ”Vis i det ytre hva du i det indre tror.” ”Dette,” sa han, viser en av grunnene til at vi trenger klostre, ”de er synlige tegn på troens liv”. Han understreket at hjelp til diasporakatolikker ikke bare er et økonomisk spørsmål, men at det gjelder å lære hverandre å kjenne og be for hverandre. Han sa at det var inspirerende å se hvordan Kirken i de nordiske land vokser og består av mennesker fra ulike kulturer som kan lære av hverandre. Han avsluttet med å overrekke et flott krusifiks til huset ved Moder Patrizia, ”som et tegn på vårt fellesskap”.

Moder Patrizia hadde gleden av å inviterte hele den feststemte forsamlingen til en hyggelig kirkekaffe, som var fylt til trengsel. Mange gaver og varme hilsener ble overrakt. Fremst blant gratulantene var den lutherske biskop Singsaas, som overrakte en bok om Nidarosdomen og røpet at søstrene også skulle få en skulptur av Den hellige Olav, slik nonnene på Tautra allerede har fått. Han uttrykte stor glede og stolthet over de nå tre klostrene i Trøndelag og varslet at hans bispedømme vil bruke Birgittasenteret til ulike møter og arrangementer. Flere lutherske prester takket for det felleskristne fellesskapet med søstrene, og ordføreren sendte blomster.

Den lokale lutherske presten uttrykte sin glede over det styrkede kristne fellesskapet på Tiller. ”Nå har vi to kirker her, to tårn og to sett med klokker som kaller til bønn og gudstjeneste.”

Kristine Dingstad og Heidi H. Øyma