Fødselskirken i Betlehem

 

Bli kjent med Fødselskirken i Betlehem:

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren»

(Luk. 2, 11)

HER BLE GUD MENNESKE: Her ble Jesus født, ifølge tradisjonen. Foto: NTB/REUTERS/Mussa Qawasma

 

I nesten 1700 år har Fødselskirken i Betlehem markert stedet for Jesu fødsel. Fødselskirken er et av kristendommens helligste steder og en av verdens eldste kirker i daglig bruk.

 

Tekst: Therese Sjøvoll, kunsthistoriker

 

Fødselskirken ble bygget på 300-tallet over grotten i Betlehem, der Jesus ble født. Etter en brann på 500-tallet ble kirken gjenreist, og i nærmere 1500 år har Fødselskirken tatt i mot de troende, tross stadig uro og konflikt i området. Her ber både kristne og muslimer, og hit strømmer turister og pilegrimer.

 

Turbulens, forfall, og fornyelse

Betlehem ligger på den palestinske Vestbredden, ca. 10 kilometer syd om Jerusalem. Fødselskirken er et omstridt sted, og gjennom århundrene har kirken vært hærtatt flere ganger. Så sent som i 2002 ble kirken beleiret i 39 dager av israelske militære styrker.

Fødselskirken ligger ved Krybbeplassen i sentrum av Betlehem. Fra utsiden kan kirken minne om et fort; den ligger omskanset av store klosterbygg. Fasaden er nøktern, inngangsdøren er lav og smal. Den var opprinnelig større, men ble forminsket en gang på 1100- eller 1200-tallet for å hindre adkomst for ryttere til hest. I dag må besøkende bøye hodet for å komme inn, og kirkedøren kalles derfor «ydmykhetens dør».

Kirken er delvis bygget inn i tre omliggende klostre: et gresk-ortodoks, et armensk-ortodoks og et katolsk fransiskanerkloster. Fra omkring år 386 ble det bygget klostre for både menn og kvinner rundt kirken. I korsfarertiden fikk klosterbyggingen et oppsving, og store deler av det armenske klosteret kan dateres helt tilbake til 1100-tallet.

I henhold The Status Quo of Holy Places av 1852 (stadfestet av Berlintraktaten av 1878), administreres Fødselskirken i dag av Den gresk-ortodokse kirken, Den armensk-ortodokse kirken og Den katolske kirkens fransiskanerorden ved Kustodiet for Det hellige land. Administrasjonsansvaret deles med Betlehem-by og den palestinske statsledelsen. Det øvrige verdenssamfunnet er også engasjert.

I 2008 kom Fødselkirken på Unescos liste over verdens mest truede kulturarv, og i 2012 kom kirken på Unescos Verdensarvsliste. I 2013 begynte en omfattende restaurering og konservering av kirken, som ennå ikke er avsluttet.

 

«Ydmykhetens dør», basilikaens inngangsdør

© UNESCO Author: Federico Busonero

 

Fødselsgrotten

På Jesu tid var Betlehem en jødisk landsby. Hyrdene voktet sine sauer ute på markene, og inne i landsbyen ble grotter og huler ofte brukt som stall. Jesus ble født i en av disse grottene, ifølge lokal tradisjon. Omkring år 150 skriver Justin Martyr om hulen i Betlehem der Jesus ble født, og om stallen der han ble svøpt i en en krybbe. Jesu fødselsgrotte refereres også til i Jakobs protoevangelium, nedskrevet omkring år 165. På slutten av 300-tallet beskriver biskop Eusebius hvordan Betlehems befolkning kunne peke ut hulen der Jesu fødsel fant sted, med støtte i forfedrenes fortellinger. Fødselskirken ble bygget over denne grotten.

I 1717 satte katolikkene ned en sølvstjerne i grottens marmorgulv, for å markere fødestedet. Stjernen ble stjålet i 1847, og denne hendelsen var en av faktorene som utløste Krimkrigen (1853 – 56). Den Ottomanske sultanen donerte en ny stjerne i 1853, og denne stjernen er fortsatt på plass, med inskripsjonen: «HIC DE VIRGINE MARIA IESUS CHRISTUS NATUS EST», «Her ble Jesus Kristus født av jomfru Maria.»

 

Sølvstjernen som markerer Jesu fødested

 

© Wikimedia Commons/Rossnixon

 

Pilgrim og keisere

Da den hellige Helena (ca. 250 – ca. 330) var i slutten av syttiårene dro hun på pilgrimsreise til Det hellige land (326-328). Keiserinne Helena omtales ofte som «den første kristne pilegrim», og hun var mor til den salige Konstantin (ca. 272-337) – den første romerske keiser som bekjente den kristne tro. Etter at Helena hadde besøkt Fødselsgrotten i Betlehem, mente hun at det burde bygges en kirke på dette hellige sted. Keiser Konstantin beordret byggingen av en basilika over grotten, og bygningsarbeidene begynte i 327. Den første Fødselskirken ble innviet i 339.

I forbindelse med samaritanenes opprør i 529 brant Konstantins byggverk, og den bysantinske keiseren Justinian (482 – 565) beordret byggingen av en ny Fødselskirke, som ble innviet i 533. Da perserne invaderte i 614, sparte de kirken, og kirken slik den fremstår i dag, er hovedsakelig fra 500-tallet, dog med noen senere tilføyelser.

 

Basilikaen

Fødselskirken er en femskipet basilika, med et hovedskip og to sideskip med doble søyleganger. Høyalteret står i den østre kortveggens apside, og den gresk-ortodokse kirken har hatt ansvaret for høyalteret siden 1244. Koret er plassert over grotten, som i den første kirken, og det er adskilt fra hovedskipet med en gresk-ortodoks ikonostas fra 1671. Trapper på ikonostasens høyre side leder ned til grotten.

Justinians nye bygg innlemmet deler av veggene og søylene fra 300-tallets kirke. Under dagens gulv finnes det fremdeles rester av den praktfulle mosaikken som dekket gulvene i Konstantins kirke. Rundt om i kirken er det trelemmer i gulvet som kan åpnes, slik at mosiakkene kommer til syne.

 

Fødselskirken doble søyleganger

© UNESCO Author: Federico Busonero 

 
 
Nytt billedprogram

På 1100-tallet fikk kirken et nytt billedprogram med mosaikker, vegg-, og søylemalerier. Transeptene, på hver side av midtskipet, fikk mosaikker med scener fra Jesu liv. Temaet på østveggens mosaikker var Det nye testamentet, og på vestveggen var det en fremstilling av Isai-treet. Temaet på nordre og søndre langvegg var kirkekonsilene, og disse mosaikkene understreket Øst- og Vestkirkens fundamentale enighet om sentrale trosdogmer. Mye av denne utsmykningen er ødelagt, mens de gjenværende mosaikkene har blitt restaurert de seneste årene.

 

Fødselskirkens rike mosaikk

© Wikimedia Commons/Immanuel Giel

 

Søylemalerier

Kirkerommet deles opp av to doble søylerader med korintiske kapiteler, og flere av disse søylene stammer fra Konstantins Fødselskirke. Søylenes røde kalksten kommer fra et stenbrudd nær Betlehem. 30 av navets 44 søyler har malerier i bysantinsk stil, og disse dateres til mellom 1130 – 1187 (Jaroslav).

Søylemaleriene fremstiller representanter for det jordiske og himmelske hierarki: Her er biskoper og soldater, munker og nonner, profeter og apostler, og St. Anne og Jomfru Maria. To nordiske helgener har også fått plass her: St. Olav av Norge og St. Knut av Danmark. Disse maleriene dateres til 1150 – 60 (Lidén).

 

Hellig Olav i Betlehem

Hva gjør den hellige Olav i Fødselskirken i Betlehem? St. Olav er kledd i bysantinsk hoffdrakt, og han bærer en spire, ikke en stridsøks. Det er den fredelige martyren – troens vokter, ikke krigeren – som har inntatt sin plass i den himmelske ordning. Ved hans føtter kneler en kvinne. Hun var antageligvis giver av bildet og mest sannsynlig, i følge kunsthistoriker Anne Lidén, het hun Kristin Sigurdsdatter (1125 – 1178).

Kristin var datter av Sigurd Jorsalfare (1103 – 1130), som hadde vært på korstog og pilegrimsferd til Jerusalem. Hun var gift med jarlen Erling Skakke (1115 – 1179), og deres sønn Magnus Erlingsson ble kronet til konge av Norge i 1164. Kristin Sigurdsdatter var dermed både kongsdatter og kongsmor. Blant alle nordiske kvinner, sier Lidén, var hun den som hadde tilstrekkelig makt og mulighet til å få på plass en donasjon på et sted av så høy rang. Kristin Sigurdsdatters donasjon var utvilsomt politisk, ifølge Lidén. Donasjonen var sannsynligvis også, som Lidén foreslår, et utrykk for personlig fromhet og en takksigelse til Gud for den norske kongesønnen hun hadde født.

Hellige Olav – Norges evige konge – var nå på plass i Fødselskirken i Betlehem. «Sterkere kunne det neppe markeres at det var han som førte sitt hjemland inn i kristenhetens midte», som Lars Roar Langslet skrev i sin Olavsbiografi.

 

Olavssøylen i Fødselskirken

Kreditering: Takk til Arne Berge for tilsendt bilde, et kalenderblad frå 1941, utgitt av Dreyers grafiske anstalt i Stavanger.  

 

Olavssøylen: restaurering og kopiering

I mange har det vært vanskelig å se St. Olav der oppe på kirkesøylen. Søylemaleriene er slitt, og de har lenge vært dekket av støv, sot, og fett fra lys og røkelse. I 2017 begynte en omfattende restaurering av søylemaleriene, og forhåpentlig vil Hellig Olav fremtre klarere. 

Hvis du vil ha et inntrykk av hvordan Olavssøylen kan ha sett ut, med 1100-tallets gilde farger, så kan du ta turen til Sarpsborg. En kopi av Olavssøylen, basert på inngående studier av originalens farger og teknikk, ble avduket i 2016 i Olavs hall på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

 

Julefeiring i Fødselskirken

© NTB/REUTERS/Ammar Awad 

 

Julefering i Betlehem

I Betlehem pågår julefeiringen i flere uker, og de forskjellige kristne denominasjonene er representert i Jesu fødeby med en rekke messer, gudstjenester, og prosesjoner. Den gresk-ortodokse, Den armensk-ortodokse og Den katolske kirken feirer Jesu fødsel enten i eller i tilknytning til Fødselskirken.

Katolsk julefeiring innledes 24. desember, og store deler av den katolske feiringen foregår i Katarinakirken i fransiskanerklosteret ved Fødselskirken. Det er også prosesjoner fra Katarinakirken til grotten i Fødselskirken, samt katolske messer i Fødselsgrotten.

Den ortodokse kirkens julefeiring begynner den 6. januar, og mesteparten av de syriske, koptiske, og gresk-ortodokse julefeiringene finner sted i Fødselskirken. Den armensk-ortodokse kirken i Betlehem, som er underlagt Det armenske patriarkatet i Jerusalem, begynner ikke julefeiringen i Fødselskirken før den 18. januar

Kristi fødsel feires dermed i mer enn tre uker i Fødselskirken i Betlehem.

 

Fødselskirkens eksteriør (armensk kloster til høyre, fødselskirken bak til venstre)

 © Wikimedia Common/ Neil Ward

        

 

Les mer:

  

Kilder:
  • Birthplace of Jesus: Church of the Nativity and the Piligrimage Route, World Heritage Site Nomination Document, 2011 - (Nomination Text)  
  • Jaroslav Folda, “Twelfth-Century Pilgrimage Art in Bethlehem and Jerusalem”, I Romanesque and the Mediterranean, 2015, 1-14.
    • Hyperlink: https://www.academia.edu/15507838/TWELFTH-CENTURY_PILGRIMAGE_ART_IN_BETHLEHEM_AND_JERUSALEM_POINTS_OF_CONTACT_BETWEEN_EUROPE_AND_THE_CRUSADER_KINGDOM
  • Lars Roar Langslet, Olav den hellige, Gyldendal,1998 121
    • Hyperlink: https://www.nb.no/items/1de373969c18e52313e17104923fda53?page=0&searchText=hellige%20Olav%20betlehem
  • Anne Lidén, “The New Saint Olav column in the city of Sarpsborg, Norway, 2016”, Stockholms Universitet, 2018.
  • Anne Lidén, “Världsarv ska räddes i Palestina: Födelseskyrkan i Betlehem. Nordiska helgon i centrum för internationellt fredsprosjekt.”