Hvordan møter vi Gud i vår egen hverdag og i fastetiden?

LYTTER: Nora retter sine tanker mot Gud idet hun går gjennom alle dagens gjøremål.

Bønn er en av de tre pilarene i fastetiden. Pave Frans har også særlig i år satt fokuset på bønnen, ved å invitere til et bønneår.

Noen av oss er gift, har barn, barnebarn, vandrer mot sitt eget kall, andre har gitt seg til tjeneste for medmennesker og Kirken. Alt dette påvirker vårt åndelige liv. At vi er unike, gjør relasjonen med Gud unik også.

Tekst og foto: Marta Teresa Wade

Nora Uri Malterud er student med en travel hverdag.

– Jeg har fulle dager med skole, aktiviteter, trening og jobb. Bønnen blir integrert i hverdagen min ved at jeg tenker på og snakker med Gud idet jeg gjør alt dette, sier hun.

En kontinuerlig bønn, tanker og ord rettet til Gud leder henne gjennom forelesninger, møter med venner og praktiske oppgaver.

Nora er også opptatt av å svare Gud når Han kaller på henne og å kunne legge ting fra seg.

Med rosenkransen

Studenten har vært åpen for hva Gud ønsket å inspirere henne til i denne fasten. Det ble bønnen til Guds mor, som hun ber om morgenen.

– Jeg føler en dragning til rosenkransen. Den gir mer ro, forståelse og mye dypere forhold til jomfru Maria, sier Nora.

Hun er opptatt av familie og derfor er det godt og naturlig å se på Guds mor. Maria bærer henne gjennom det vanskelige og refleksjonene i rosenkransbønnen gir en større forståelse av hennes egen hverdag.

Om kvelden sitter hun sammen med Gud og tenker gjennom dagen som har vært.

RO: I kapellet på Katarinahjemmet og med en rosenkrans i hånden kommer stillhet og fred.

Ulike perioder

– Når du bare vil så hjelper Gud deg, sier Nora.

Hun har erfart at det er godt å svare når Gud kaller. Og det blir enklere å legge ting fra seg når man øver seg i det.

Denne fastetiden har hun litt færre oppgaver enn vanlig. Det gjør henne oppmerksom på hvor forskjellige periodene i livet er.

– Jeg håper at den tiden jeg er i nå vil gi meg styrke når jeg igjen har mer å tenke på.

Hun ser på bønnelivet i dag som en forberedelse til alt det som kan komme og møte henne senere.

– Det skal være en rustning for meg.

At det kommer nye perioder i det åndelige livet opplever Nora som forfriskende, fordi det viser at relasjonen med Gud er i bevegelse. Gud vil vise og opplyse om nye ting når tiden er inne, det er hun trygg på.

TAKKNEMLIG: Det finnes ulike perioder i livet. Da er det godt å ha et fellesskap og bønn i hverdagen sin.

Sammen i bønn

Nora tilhører en kristen kommunitet som møtes hver uke. Dette har vært viktig for bønnelivet hennes.

– Fellesskapet har åpnet meg til å høre Gud og dele videre det han gir meg.

– Hvis vi skal være et lys, må vi ha hverandres støtte. Jeg unner alle et fellesskap der man kan dele med andre, legger hun til.

Det åndelige livet i familien

Astrid Bleken Ødegaard er gift og mamma til en åtte måneder gammel baby.

Familien er opptatt av å leve ut bønnelivet sammen. De ber for maten og samles hver dag til kveldsbønn. Lille Veronica blir alltid med. Hun tiltrekkes av stearinlyset og foreldrenes sang.

– Det kan være veldig enkelt, sier Astrid.

I fastetiden har hun og ektemannen kuttet mobiltelefon og nyheter. Begge merker at det tar oppmerksomhet og gjør det vanskelig å være til stede. Og det å være til stede er noe av det viktigste, understreker hun.

– Veronica søker kontakt hele tiden, sier moren og ser på sin lille datter.

Hun ønsker å se barnet, ektemannen og Gud.

VÆRE TIL STEDE: Det lille barnet spør etter oppmerksomhet og lærer moren å tjene.

Å se barnets blikk

Tidligere kunne småbarnsmoren ofte sette seg ned i stillhet eller gå i hverdagsmessene. Med et nytt barn og den nye hverdagen har det åndelige livet og bønnen forandret seg også.

Hun tror mange mødre kan føle at de kanskje ikke gjør nok. Man har ikke tid til det man gjorde før, men så har man mulighet til å rydde bort alt det som forstyrrer, forklarer Astrid. Der er fastetiden en stor gave og motivasjon.

Det er viktig for småbarnsmoren å understreke at man ikke må stresse over hvor mye man får til, men heller være til stede i «nuet».

Under et nylig foredrag av biskop Erik Varden la hun spesielt merke til det han sa om «barnets blikk».

Astrid tror at det å se og svare barnet sitt er noe av det viktigste en mor kan gjøre.

Bønnen gjennom dagen

Hver måned mediterer moren i fellesskap med andre over et bibelvers tatt fra kirkens liturgiske tekster. Denne måneden er bibelverset: «Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!» (Sal 51,12).

– Det handler for meg om å begynne dagen med den lille bønnen og verset, så ta det igjennom hele dagen.

Bønnen hennes blir også korte utrop, tanker og blikk rettet mot Gud.

Hun har hatt stor glede av å delta i sakramentstilbedelse for babyer på Katarinahjemmet. Og når foreldrene legger lille Veronica, er det rosenkransbønnen som bærer dem begge.

Bønnelivet kan overraske oss, og det gjelder å finne øyeblikk når vi kan rette oss mot Gud.

– Veronica minner meg om å leve for andre. Jeg klarer å gi mer til Gud og nesten, sier Astrid.

– Hun er en kjempevelsignelse, legger hun til.

FAMILIE: Moren, faren og den lille Veronica lever ut bønnelivet sammen.

Det er en bønn til, som Astrid kaller for sin viktigste og vakreste.

– Når jeg blir bevisst mine egne feil og klarer å be Gud om tilgivelse, da fylles jeg med Hans kjærlighet og barmhjertighet. Og først da er jeg i stand til selv å være barmhjertig.

Å bygge relasjonen med Gud

Pater Rafal Ochojski MSF understreker hvor forskjellige alle vi mennesker er i vår relasjon med Gud, også når det gjelder hvordan vi går gjennom fastetiden.

Han er sogneadministrator i Kristus Konge menighet i Narvik.

– Bønn, almisser og faste – disse tre ordene er sterkt knyttet til fastetiden. Hvilket av dem er viktigst? Det er et veldig godt spørsmål. Det er kanskje like mange meninger som det er mennesker. Og det er bra, fordi det viser hvor forskjellige vi er og at vår åndelighet ikke kan oppsummeres med ett ord, skriver han.

Pater Rafal viser hvordan Jesus forberedte seg til sitt offentlige virke med faste og bønn.

«Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.»

Mark 1,12-13

MISJONÆRENE AV DEN

HELLIGE FAMILIE: Pater Rafal tjener Den katolske kirke i Nord-Norge.

– Fastetiden er både en mulighet til å gi avkall på noe og å gjøre noe mer. Det er krevende, men Gud vil hjelpe oss. Evangelisten Markus skriver at englene hjalp Jesus. Det betyr at hvis jeg bestemmer meg for å faste (bønn og almisser også), vil Gud ta vare på meg og lede meg gjennom alle vanskeligheter og farer på veien.

Han forteller også at det er viktig å finne sin egen ødemark.

– Det er fordi Gud taler i stillhet. Moderne mennesker lever i en veldig høylytt verden: TV, internett, sosiale medier og jobb. Det er så mye som skjer rundt oss at det er veldig vanskelig å høre hva Gud sier.

Så understreker han at man ikke skal fokusere kun på bønnens form, men på å bygge et forhold til Gud. Bønnen vår skal bære frukt og endre oss til å bli en bedre person.

– Dette kan gi meg glede og motivere meg til å fortsette å jobbe med meg selv, å jobbe sammen med Jesus.