Velkommen til kaldeisk-katolsk påskemesse 29. mars

Det feires kaldeisk-katolsk messe i St. Josephs kirke, Oslo, lørdag den 29. mars kl. 13.00.

Ca. hver tredje måned feires det kaldeisk messe i St. Josephs kirke. Norge har per i dag ingen egen kaldeisk prest, så det er enten p. Samir Edwar fra Göteborg eller enn prest sendt fra Roma som feirer messen. Den kaldeisk-katolske kirke er i kommunion med Roma men har egen tradisjon og liturgi.

I Irak er de fleste kristne kaldeere. Kristne i Irak opplever i dag brutale prøvelser. Den 29. februar ble sågar Mosuls kaldeiske erkebiskop kidnappet, og han ble funnet død den 13. mars. Mandag den 17. mars ble det feiret rekviemmesse for den avdøde erkebiskopen i St. Olav domkirke, Oslo, hvor mange irakiske kaldeiske katolikker og andre troende sørget over og ba for erkebiskop Rahho og for en rettferdig fred i Irak.

I siste nummer av St. Olav menighet (Oslo) sitt menighetsbrev, samtaler sogneprest Frode Eikenes med tre av våre kaldeiske brødre og søstre fra Irak. www.katolsk.no har fått tillatelse til å gjengi intervjuet, hvor de oppfordrer katolikker i Norge til å delta i messen den 29. mars - for å bli kjent med den kaldeiske tradisjon og vise solidaritet med de hardt prøvede kristne i Irak:

VÅRE BRØDRE OG SØSTRE FRA IRAK

Blant de mange nasjonale grupper som er representert i vår menighet, finnes en som kanskje ikke er så stor men som vi burde bli bedre kjent med. De har nemlig en dramatisk historie å fortelle som bør få oss til å tenke over vår egen tro og hva den betyr for oss.

St. Olav menighetsbrev har møtt tre irakiske katolikker for å få høre mer om dem og deres kirke før og nå. Faraj Asmaro, Isa Patros Micha og Habib Tomi er kaldeere. Den kaldeiske kirke er en kirke som er i kommunion med Roma men har egne tradisjoner. Det er ikke så store forskjeller på messen, bortsett fra språket. De bruker arameisk, og det gjorde de også den gang alle messer her var på latin. En annen forskjell er at fermingens sakrament (konfirmasjonen) gis allerede ved barnedåpen. De aller fleste kristne i Irak er kaldeere, men det finnes også forkjellige ortodokse kirker og latinske katolikker (som katolikkene i Norge er).

Faraj, Isa Patros og Habib forteller at kristendommen kom til Irak i det første århundrede. Apostelen Thomas reiste gjennom landet på vei til India. Man regner den eldste kirke i Irak fra år 79 i byen Kokhi nær Bagdad. Under navnet Babylonia er jo også Irak kjent land i bibelhistorien. Byen Alkosh som både Faraj, Isia Patros og Habib kommer fra, ligger i nærheten av Mosul i Nord- Irak, en by også kjent under navnet Ninive. Det sies at profeten Nahum kom fra Alkosh, selv om ikke alle er enige i det. I begynnelsen av det syvende århundre var 90% av innbyggerne kristne. Resten var jøder, zoroastrier og andre.

Så kom islam, og det ble vanskelige tider for de kristne. Diskriminering og forfølgelser har gått i bølger. I løpet av århundrene har antallet kristne stadig gått ned. En viktig årsak var den såkalte "Jizia", en straffeskatt som ble lagt på alle som ikke var muslimer. De som ikke kunne betale den ble tvunget til å konvertere til islam. Mange har også reist fra landet. I dag er under 2 % av befolkningen kristne. De kristne bor hovedsakelig i områdene rundt Mosul i nord, selv om det finnes kristne også i Bagdad og sørover mot Basra.

Etter den amerikanske invasjonen og Saddam Husseins fall, er situasjonen for de kristne i Irak blitt svært vanskelig. Lovløsheten rammer de kristne hardt, siden de er en utsatt minoritet fra før. Ekstreme islamistiske militsgrupper forfølger kristne som en særlig utvalgt fiende av det "rene islamske Irak," og myndighetene klarer ikke å beskytte dem tilstrekkelig. Bombeangrep mot kirker, kidnappinger og drap er realiteter Iraks kristne nå opplever. Enkelte av disse militsgruppene går til kristne familier i et område og gir dem valget mellom å konvertere til Islam, betale en ruinerende Jizia eller forsvinne. Eller bli drept.

Faraj Asmaros slektninger i Dora bydelen i Bagdad opplevde at dårlige naboer stjal huset de hadde flyktet fra.

- "Vi skal passe på det siden dere er borte," sier de, og vi må si tusen takk, men vi får det aldri igjen, sukker Faraj.

Tusenvis av kristne har forlatt Irak den senere tid, men mange har også flyttet til Nord-Irak, hvor de er flere og hvor det er tryggere. I Alkosh, som er 100 % kristen, er innbyggertallet gått opp fra 2000 til 12.000 de siste årene. På det politiske plan har mulighetene for et selvstyrt kristent område i disse traktene vært drøftet, men mange kristne irakere oppfatter seg, tross alt, som irakere og ønsker ikke å skape noe nytt land.

Som Faraj sier, er det viktigste for de fleste sikkerhet for seg og sine. Mat og trygghet opptar dem, de har ikke krefter til å drive politikk.

Faraj, Isa Patros og Habib er pessimistiske.

- Vi ser mørkt på fremtiden. Det vil ta lang tid før det blir en normal situasjon.

Mange tusen kristne irakere har altså forlatt Irak. Noen av dem har funnet veien til Norge. Faraj Asmaro forteller at ca. 200 er organisert i St. Joseph kirkeforening for kaldeere i Norge, men det finnes nok flere. De fleste av dem bor i Oslo-området og rundt Fredrikstad og Sarpsborg. Det finnes også ortodokse irakere i Norge. St. Joseph-foreningen prøver å organisere et tilbud for kaldeerne. Nå holdes det kaldeisk messe i St Joseph kirke i Akersveien 6 ca. hver tredje måned. Enten kommer Abbuna (fader) Samir Edwar fra Gøteborg, eller så kommer en prest fra Roma. Msgr Filip Najem i Roma koordinerer den kaldeiske sjelesorgen i Europa.

Både Faraj, Isa Petros og Habib ønsker å finne frem til flere kaldeere og samle dem. De er bekymret for at mange ikke finner Den katolsk kirke og i stedet havner i en annen menighet eller sekt, noe som er en tragedie når man tenker på alt de har vært igjennom i sitt eget land.

Mange irakere trenger hjelp også i møte med et skeptisk UDI som ikke helt forstår de kristnes situasjon.

De ber irakere ta kontakt, og de ber om vår hjelp til å finne dem.

Vi spurte til slutt om hva de ønsket og si til menighetsbrevets lesere.

 - Kom til vår messe, bli kjent med oss!

Vi er med andre ord velkomne til deres påskemesse den 29. mars. Jeg håper at mange tar imot invitasjonen. Slik kan vi vise interesse og solidaritet med våre kaldeiske brødre og søstre.

Det er en ting til vi alle uansett kan gjøre: Vi kan be. La oss ha en plass for irakerne i våre bønner. Både de kristne og de andre. Både de som er her og de som er igjen hjemme.

P. Frode Eikenes

Sogneprest

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (17. mars 2008)

av Webmaster publisert 18.03.2008, sist endret 18.03.2008 - 17:20