Da Den europeiske komiteen for katolsk utdanning (CEEC) i januar vedtok dokumentet Daring to Hope, «Å våge å håpe», var skolekontoret i Oslo katolske bispedømme en av underskriverne.
Gjennom sitt medlemskap representerer skolekontoret de fem katolske skolene i Norge og deltar på CEECs halvårlige generalforsamlinger rundt om i Europa.
Våren 2024 var skolekontoret selv vertskap for generalforsamlingen i Bergen, et viktig startpunkt i prosessen som nå har munnet ut i CEECs brev til Europaparlamentet og alle europeiske lands myndigheter.
For Anne-Rigmor Stock Evje, skoleråd (leder av skolekontoret) i OKB, gjorde det inntrykk å oppleve hvor alvorlig katolske skoleledere tar det kirkelige oppdraget de har fått.
– Man har tatt på dypeste alvor det oppdraget Vatikanet og pavene har gitt katolske skoler, sier hun.
Samtidig peker hun på at brevet må ses på bakgrunn av det hun beskriver som ideologisk og politisk motstand mot kristne friskoler i flere europeiske demokratier, også i Norge.
– EU har som kjent ved flere anledninger blitt kritisert for å ville tone ned Europas kristne arv.
Håp som pedagogisk perspektiv
Et hovedanliggende i dokumentet er at skolen skal hjelpe unge til å møte fremtiden med håp i en tid preget av kriser og usikkerhet. Dette er ikke uttrykk for naiv virkelighetsflukt, mener Stock Evje, men kristen realisme.
Å se verden «under evighetens synsvinkel», der menneskets endelige mål er å møte Gud ansikt til ansikt, gir et ankerfeste for både ansvar for skaperverket og kallet til å være «lys og salt i verden», forklarer hun.
– Verken Kristus eller Kirken har bedt oss være motløse. Ordet «håp» lyser mot oss i en rekke kirkelige dokumenter. Jubelåret som nylig ble avsluttet, hadde «Håpets pilegrimer» som tema.
I pedagogisk praksis betyr dette at elevene gjennom fagene blir utrustet til å se håpefullt på fremtiden, og lærerne arbeider med undervisningsopplegg som skal hjelpe barn og unge til å bli ansvarlige medborgere.
Kan ikke forstås uten røttene
Dokumentet løfter frem historie, økonomi, kultur og litteratur som nøkler til å forstå Europa. En slik bred dannelsestilnærming er avgjørende, mener Stock Evje, fordi EU ikke kan forstås som et politisk system løsrevet fra Europas kristne arv.
– Hva skjer hvis Europa mister forbindelsen til fortiden?
– Kunstneren Friedensreich Hundertwasser og mange med ham har advart om at dersom vi ødelegger våre røtter, kan vi ikke vokse, og dersom vi ikke verdsetter fortiden, har vi ingen fremtid.
Samtidig peker hun på Kirkens historiske rolle som «Vestens store sivilisasjonsbygger» innen vitenskap, økonomi og kultur.
Skoleråden viser også til uttalelser fra kardinal Pietro Parolin, som har sagt at Europa må «gjenoppdage seg selv» for å møte dagens utfordringer. Han har beskrevet kontinentet som preget av en «idékrise» og mangel på fremtidsvisjoner.
– Fremtiden kan bare bygges på fortiden, siterer hun ham, selv om historien også rommer mørke kapitler.
Skolen som møteplass
Interkulturell og interreligiøs dialog, språk og utvekslingsprogrammer omtales i dokumentet som verktøy for å leve side om side i Europa. Katolske skoler har her et godt utgangspunkt, mener Stock Evje, fordi de er del av en verdensvid kirke.
– I Norge er skolene flerkulturelle arenaer der det er naturlig for elever å kommunisere uten at kulturelle forskjeller er til hinder, sier hun.
Samtidig understreker hun at det er en vedvarende problemstilling – for Kirken, CEEC, forskningsmiljøer og andre – å identifisere utfordringer og finne løsninger som tjener det felles gode.
Tydelig identitet, åpen dør
Dokumentet forankrer skolens arbeid i kristen antropologi, men legger samtidig vekt på åpenhet for elever med ulike livssyn. Dette er ikke en motsetning, ifølge skoleråden i OKB.
– Hvordan kan en skole være tydelig katolsk og samtidig åpen for alle?
– Pave Frans uttrykte det så klart at man ikke kan gå inn i dialog dersom man ikke kjenner sin egen identitet.
Stock Evje viser til Vatikanets instruks fra 2022, «Den katolske skolens identitet – for en dialogkultur». Katolske skoler er viktige i Kirkens evangeliseringsoppdrag, sier hun, men tro kan ikke tvinges frem.
– Kirken lærer at mennesket har fri vilje. Derfor skal vi ikke tvinge noen til å tro, men med kristen nestekjærlighet tolerere deres valg.
Utdanningsfrihet under press
CEECs brev løfter også frem utdanningsfrihet, skolens autonomi, respekt for religionsundervisning og familiens primære rolle i oppdragelsen. Dette er etter skolerådens syn særlig viktige spørsmål i dag.
Hun mener flere land viser «sterke antidemokratiske tendenser» på utdanningsfeltet, og sier at norske myndigheter gjennom språkbruk, lovendringer og tilskuddsordninger gradvis svekker grunnlaget for friskolers drift.
– Symptomatisk er at friskoler holdes utenfor det regjeringsoppnevnte Fellesskoleutvalget. Foruroligende er også at Utdanningsdirektoratets saksbehandlere i tilsynssaker gir skoler pålegg om ikke å undervise i klassisk kristent ekteskapssyn.
Utdanningsfrihet er, understreker hun, en grunnleggende menneskerett, slik det slås fast i både Menneskerettighetserklæringen og internasjonale konvensjoner.
Med «Å våge å håpe» ønsker CEEC å samle katolske skoler med en felles stemme i møte med disse utfordringene, og samtidig minne om skolens oppdrag: å danne unge mennesker som våger å håpe i en urolig tid.
Les mer
- «Å våge å håpe» (norsk)
- Uttalelse til Kunnskapsdepartementet om kristne friskoler
- Katolske skoler (lenker, læreplaner, dokumenter)
