Den hellige Bertulf av Bobbio (d. 640)

Den hellige Bertulf (Bertulph; fr: Bertulphe, Bertoul; lat: Bertulphus) ble født på et ukjent tidspunkt i Austrasia, et frankisk kongerike som omfattet det østlige Frankrike og vestlige Tyskland. Han var sønn av en hedensk adelsmann, men ble omvendt av sin slektning, den hellige biskop Arnulf av Metz (~582-640), og han er en av de mange slektningene av Arnulf som æres som helgener.

Bertulf trådte rundt 620 inn i klosteret i Luxeuil i Frankrike og avla løftene der under den hellige Eustacius, den hellige grunnleggeren Kolumbans etterfølger. Etter flere år i Luxeuil tiltrakk han seg oppmerksomheten til den hellige Attalas, som hadde etterfulgt Kolumban som abbed i Bobbio i Nord-Italia og var kommet til Luxeuil på besøk. Bertulf fikk tillatelse fra abbed Eustacius til å flytte dit, og han ble etter Attalas død i 627 valgt til klosterets tredje abbed. Han viste seg som en from og lærd superior og opprettholdt Kolumbans strenge regel. Utenfor klosteret motsatte han seg resolutt den arianismen som da var fremherskende i Nord-Italia under de langobardiske kongene.

Året etter Bertulfs valg til abbed hevdet biskop Probus av Tortona vidtrekkende jurisdiksjon over Bobbio. Bertulf appellerte til langobardkongen Ariovald, som sa at spørsmålet måtte bringes til Roma. Han betalte for abbedens reise dit for å fremlegge saken. Bertulf tok munken Jonas med seg som sekretær (han skrev senere en biografi om Bertulf). Pave Honorius I (625-38) kjente til klosterets gode rykte og erklærte det eksempt (fritatt) fra biskoppelig kontroll og direkte underlagt Den hellige Stol. Dette er den første dokumenterte eksempsjon som er kjent i Kirkens historie, og den skal ha startet en ny æra i forholdet mellom ordensprestene og biskopene.

Jonas forteller at på veien hjem ble Bertulf rammet av feber, og det syntes som om han skulle dø. Men på vigilien for festen for de hellige Peter og Paulus falt han i dyp søvn, og under den hadde han en visjon av Peter. Da han våknet, var han helt frisk igjen.

Bertulf døde den 19. august 640. De fleste martyrologier gir ham tittelen hellig. Hans minnedag er dødsdagen 19. august. Hans relikvier ble i 1482 overført til klosterkirken i Bobbio.