Den hellige Cybi av Holyhead (~483-555)

Minnedag: 8. november

Skytshelgen for Cuby, Landulph, Tregony og Kenwyn i Cornwall, Llangibby i Monmouthshire og Llangybi i Cardigan i Wales

Den hellige Cybi (Cubi, Gybi, Keby, Kebi; eng: Cuby; irsk: Mo-Chop; lat: Cepius, Kabius) er en av de få helgenene fra Cornwall som synes å ha vært født der. Han ble født rundt 483 i regionen Callington i Cerniw, trolig i Cuby (nær Tregony) eller Duloe. Han skal ha vært sønn av den hellige kong Selyf av Cerniw, som de walisiske genealogiene (slektstavlene) kaller «ab Geraint ab Erbin ab Cystennin Gorneu», mens Cybis biografier gjør ham til en sønn av Erbin, sønn av Geraint, sønn av den legendariske Lud, som skal ha grunnlagt London. Selyf var ifølge biografiene princeps militiae, noe som trolig skulle bety penteulu, lederen for en konges husholdstropper, et embete som i henhold til walisisk lov skulle innehas av en nær slektning av kongen. Han feires som helgen i Bretagne og blandes ofte sammen med den hellige Selevan («St. Levan»). Cybis mor var den hellige Gwen av Cornwall, som skal ha vært søster av den hellige Non av Wales, mor til den hellige David, Wales’ skytshelgen. Cybi var dermed Davids fetter. En annen fetter var den hellige Gildas den vise, sønn av farens hellige bror Caw. En versjon sier at Selyf og Gwen også skal ha vært foreldre til den hellige Cadfan.

Ifølge tradisjonen forlot Cybi Cornwall for å slippe å bli konge der etter faren, men det kan også ha vært som følge av den dynastiske konflikten som antydes i Cybis biografi, da den hellige Konstantin av Cornwall (Dumnonia) (Custennin ab Cado) (ca 530-ca 560; High King til ca 540), opphøyet seg selv til konge. Cerniw var et underkongedømme i Dumnonia, som omfattet hele Cornwall (Cornubia), Devon (Dyfneint) og mye av Somerset. Da kong Selyf (Salom ap Erbin) døde rundt 510, gikk da også Cerniw tilbake til Dumnonia med en hertug av Cornwall som styrte i navnet.

Det er bevart to biografier om Cybi, begge på latin fra tidlig på 1200-tallet. Vita I sancti Kebii og Vita II sancti Kebii. Begge er åpenbart uavhengige oversettelser av samme walisiske original, og den er fantasifull og upålitelig. Den forteller at han kunne lese da han begynte på skolen som syvåring, noe som selvfølgelig var uvanlig nok i de dager. Han fikk en god utdannelse og var ivrig interessert i kristendommen helt fra ungdommen. Biografien forteller at han som 27-åring reiste på pilegrimsreise til Jerusalem, deretter besøkte han den hellige Hilarius av Poitiers (ca 315-67), som vigslet ham til biskop av Poitiers, hvor han oppholdt seg i femti år. Alt dette er kronologisk umulig, ikke minst fordi Hilarius døde i 367. Cybi har imidlertid blitt vevd inn i biografiene til temmelig mange keltiske helgener, fordi han var en som folk hadde hørt om.

Biografien forteller at Cybi grunnla kirker i Duloe, Tregony, Cubert og Landulph i Cerniw før han krysset Bristol-kanalen til Edeligion i det sørøstre Wales, mellom elvene Rhymni og Usk, sammen med ti ledsagere, hvorav fire er navngitt: Maelog, Llibio, Peulan og Cyngar. Den lokale kongen, Edelig, hilste dem ikke først velkommen og ville kaste ut Cybi, men han falt blindet til jorden, angret og ga Cybi to kirker i Llangybi-upon-Usk (wal: Llangybi-ar-Wysg) mellom Usk og Caerleon og Landauer Guir (Llanddyfrwyr-yn-Edeligion) i Monmouthshire.

Deretter skal han ha reist til Irland via et besøk hos fetteren David i Mynyw/Menevia (St. David’s) og ble der i fire år. Biografien beskriver et langt opphold sammen med den hellige Enda på øya Inishmore (Aranmore) i Aran Islands i Galway Bay på vestkysten av Irland. Vi får høre at han ble fulgt dit av en aldrende slektning ved navn Cungar, trolig onkelen, den hellige Cyngar av Llangefni. I Irland ble Cybi kjent som St. Mo-Chop. Etter en stund begynte Cybis disipler å krangle med den lokale presten Cruimther Fintan (Fintan presten), og overfor Fintans vrede ble Cybi og hans ledsagere tvunget til å flytte fra Aran til Meath, hvor han bygde Ecclesia magna Mochop (Cell Mór Mo Chop), og deretter til Brega, men hver gang ble de forfulgt av den lokale presten Fintan. Derfor dro Cybi tilbake til Wales igjen.

Etter det angivelige besøket i Irland gikk Cybi i land på halvøya Llŷn (eng: Lleyn) helt nord i Wales og bodde en stund i Llangibi nær Pwllheli. Der grunnla han en kirke, og ved å støte sin stav i bakken fikk han en hellig kilde til å strømme frem.

Statue av St Cybi i St Cybi’s Church i Holyhead på AngleseyLitt lenger nord ligger den store øya Anglesey, og der kom den lokale kongen Maelgwn Gwynedd over ham mens han var ute og jaktet på en viss geit. Cybi brukte sin sjarm til å roe ned kongens raseri over å finne en ikke godkjent kristen kommunitet i sitt rike. Cybi klarte til og med å overtale ham til å gi dem et av sine palasser, et gammelt romersk fort som ikke var i bruk, men som kongen muligens brukte som jakthytte. Dette fortet lå på en øy like vest for Anglesey, og denne øya fikk navnet Ynys Gybi («Cybis øy»), på engelsk Holy Island. Fortet fikk navnet Caer Gybi («Cybis fort») på walisisk, på engelsk Holyhead. Cybi og hans ledsagere slo seg ned der og etablerte et blomstrende og viktig kloster.

Den hellige Caffo var trolig med Cybi til Irland, men vi hører ham ikke omtalt før Cybi kom til Anglesey. Der slo han seg ned i et gammelt romersk i det som nå er Holyhead – der walisiske navnet er Caergybi, eller «Cybis fort». Legenden forteller om hvordan Cybi en gang var uten ild og sendte sin disippel Caffo for å hente ild hos en smed, og hvordan eleven returnerte med rødglødende kull i fanget på sin drakt. Dette er en anekdote som opptrer om og om igjen i biografiene til keltiske helgener. Etter dette skjedde det et brudd mellom Cybi og hans disippel.

I den ene biografien om Cybi heter det: «Og St. Cybi sa til sin disippel Caffo. Dra bort fra meg, for vi to kan ikke fortsette sammen. Og han dro til den byen som nå kalles Merthyr Caffo, og der drepte gjetere fra Rosuir (det vil si Rhosfyr, nå Newborough) Caffo. Derfor forbannet Cybi gjeterne fra Rosuir og deres herskerinne», kanskje hustruen til kong Maelgwn av Gwynedd (d. ca 547). Merthyr Caffo heter nå Llangaffo. Denne episoden kommer inn merkelig i biografien og avbryter en historie om hvordan Maelgwn gikk med på å gi land til Cybi.

Den andre biografien utelater det avsnittet som omhandler Caffo. I denne versjonen var det i møtet mellom Cybi og Maelgwn at Cybi ble tvunget til å sende bort Caffo from, og kort overfalt noen av Maelgwns menn Caffo og drepte ham. Når vi vet at Caffo var bror av Gildas, forklares det hele.

Caffo var fetter av Cybi, og det er svært sannsynlig at det kjølige forholdet dem skyldtes publiseringen av Gildas’ voldsomme verk med tittelen De excidio et conquestu Britanniae, «Om Britannias undergang og erobring», hvor Maelgwn ble gjenstand for skjellsord av den mest fornærmende karakter. Det ble skrevet rundt 540 med det formål å gjøre kjent «Britannias elendighet, feiltakelser og undergang». I det trekkes advarende lærdom av Britannias historie under romerne.

I verkets tredje del avslører og kritiserer Gildas voldsomt livene til Britannias herskere og prester. Han bebreider deres moralske slapphet og legger skylden for de angelsaksiske erobrerens triumf på deres egne synder. Denne delen av verket åpner med ordene «Britannia har konger, men de er tyranner; det har dommere, men de oppfyller ikke sine plikter». Deretter følger en grundig utskjelling av fem britiske småkonger – den hellige Konstantin av Cornwall (Dumnonia) (Custennin ab Cado) (ca 530-ca 560; High King til ca 540), Cynan Wledig (Aurelius Caninus) av Gwent eller Powys (ca 540), Vortipor av Demetae (Gwrthefyr av Dyfed) (ca 475-540), Cyneglas av Rhos (Cuneglasus, Cynlas Goch ap Owain) (517-ca 540), og Maelgwn Hir (Maglocunus) av Gwynedd (517-49), High King. Han rettet konkrete beskyldninger mot hver og en av dem, Konstantin (mord, ekteskapsbrudd), Cynan Aurelius (fadermord, ekteskapsbrudd, generell plyndring), Vortipor (mord, ekteskapsbrudd, incestuøs voldtekt), Cyneglas (forføring av en nonne, hans hustrus søster som var blitt enke) og Maelgwn, hvis mange synder han utbroderte omfattende og detaljert.

Vi kan godt forstå at kongen var misfornøyd over å ha fetteren av denne utskjelleren slå seg ned på hans land, og at han gikk med på å tolerere hans nærvær bare på den betingelse at han skulle sende bort Gildas’ bror. Vi ser også en grunn for mordet på Caffo. Gjeterne snappet opp krangelen og drepte Caffo som hevn for de fornærmelsene som var øst ut over kongen.

De hellige Cybi og Seiriol møtes ved de hellige kildene i Clorach midt på AngleseyCybi ble en god venn av den hellige Seiriol, som var en slektning av Maelgwn og delte mange av Cybis monastiske idealer. Han levde på den andre siden av Ynys Mon (Anglesey), og de to pleide hver uke å treffes for å be og samtale ved de to hellige kildene ved gården Clorach i sognet Llandyfrydog midt på øya, midtveis mellom Holyhead og Penmon. De møttes ved middagstid, og for å komme dit, dro Cybi mot øst, mens han etter møtet dro hjem mot vest, begge veier med solen i ansiktet, mens Seiriol dro motsatt vei. Dette gjorde at han fikk en dyp brunfarge, noe som ga ham tilnavnet Cybi Felyn eller Cybi the Tawny, «Cybi den solbrune», mens Seiriol ble kjent som Seiriol Wyn, «Seiriol den hvite». Kildene i Clorach ble kalt Fynnon Cybi og Fynnon Seiriol. Dikteren Matthew Arnold (1822-88) forteller (men misforstår) denne legenden fra Anglesey i sitt dikt «Øst og vest». Den for lengst nedlagte jernbanestasjonen Rhyd-y-Saint (eng: Ford of the Saints) (ford = vadested) fikk sitt navn fordi Cybi og Seiriol skal ha møttes i nærheten.

Stedsnavn antyder at Cybi var en energisk misjonsmunk som først dro over til det sørøstre Wales og deretter dro sjøveien opp langs vestkysten til Anglesey på nordvestspissen av Wales. Det finnes et sted ved navn Llangibby ved elven Usk og et annet sted ved navn Llangybi ved elven Teifi, rundt 25 kilometer sør for Aberystwyth, begge i Monmouthshire (den østlige delen av Gwent), og et tredje sted ved navn Llangybi nordøst for Pwllhelli på halvøya Llŷn (eng: Lleyn) i Gwynedd. Der var det en kilde og en halvt sammenrast celle i nærheten som fortsatt kalles St. Cybi’s Well og kan stamme fra hans tid. Denne ligger i en dal i en skogkant, rundt 400 meter fra sognekirken, som på kirkegården har et svært gammelt utskåret kors. Kilden, som ble brukt til dåp og helbredelser, er et svært imponerende tidlig kristent monument.

Alle disse stedene er ved eller nær en elv eller sjøen, noe som indikerer at han reiste rundt med båt. Da han nådde frem til Anglesey, skal prins Maelgwn Gwynedd av Cunedda ha gitt ham en forfallen romersk festning som hovedkvarter. Det hadde trolig vært en kystvaktstasjon, og der grunnla Cybi et kloster hvor han selv ble abbed. Dette er et interessant og nesten unikt walisisk eksempel på en kirke som ligger innenfor murene av en romersk festning. På det stedet ligger nå byen Holyhead, som på walisisk heter Caergybi eller Caer Gybi («Cybis festning»). Den lille øya som Holyhead ligger på, kalles Holy Island eller Ynys Gybi. Sammen med sin venn, den hellige Seiriol, regnes han vanligvis som den viktigste helgenen fra Anglesey. Det finnes en annen Ynys Gybi, en liten øy utenfor nordkysten av Dyfed.

Cybi brukte klosteret som base og derfra reiste han ut sammen med sine munker for å evangelisere folket i nabolaget. Det er sagt at han deltok på synoden i Llanddewi Brefi i Ceredigion i 545, hvor hans råd ble søkt av en rekke prester som håpet å foreta en valfart til Ynys Enlli (Bardsey Island). Mennene bekymret seg for saksiske sjørøvere, men Cybi beroliget dem med at hvis deres tro var sterk nok, hadde de ingenting å frykte. Mens Cybi var i Ceredigion, grunnla han kirken i Llangybi nær Lampeter (wal: Llanbedr Pont Steffan).

Cybi døde i sitt kloster, ifølge legenden den 8. november 555, og han ble gravlagt i Capel y Bedd («gravkapellet») som lå inntil hans kloster i Holyhead. Hans grav der ble raskt et valfartsmål. Hans skrin blir sagt å ha blitt plyndret av pirater på 1400-tallet. En inskripsjon på gavlen til en 1400-tallskirke i Holyhead, Sancte Kebie, ora pro nobis («Hellige Cybi, be for oss»), vitner om en levende kult selv etter ni århundrer. I hele middelalderen var det i hans kloster et kollegium av sekularkanniker.

Hans minnedag er i Cornwall og Wales vanligvis dødsdagen 8. november, mens andre datoer i Wales er 5., 6. og 7. november, men i Cornwall feires han den 13. august i følge historikeren Nicholas Roscarrock fra Cornwall, som i 1590 skrev The Lives of the Cornish Saints, hvor han gjorde mye bruk av informasjon fra tidligere manuskripter. Dette kan være en translasjonsdag. I Cornwall er kirker viet til Cybi i Cuby, Tregony, Duloe og Landulph. Vanligvis regner man med at den hellige Justus (Just) av Cornwall, som er skytshelgen for de to korniske kirkene St. Just i Penwith og i Roseland, er fra samme familie som Cybi. Han kan være identisk med den hellige Ust (Justus) som har gitt navn til kirken St. Just få kilometer fra Penzance på sørspissen av Cornwall.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (XI), Benedictines, Bunson, Baring-Gould (4), KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, en.wikipedia.org, celt-saints, ODNB, britannia.com, earlybritishkingdoms.com, yba.llgc.org.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. mai 1998

av Webmaster publisert 02.05.1998, sist endret 28.12.2015 - 12:05