Den hellige Peris ap Helig (500-t)

Den hellige Peris levde på 500-tallet i det nordlige Wales. I et dokument som er trykt i Iolo-manuskriptene, nevnes han som en av de tolv sønnene av den hellige Helig ap Glannog av Tyno Helig («Heligs dal»), et lavtliggende landområde ved nordkysten av det historiske grevskapet Caernarvonshire (nå delt mellom de moderne grevskapene Gwynedd og Conwy). Heligs område strakte seg fra utløpet av elven Conwy til Puffin Island (wal: Ynys Seiriol, «den hellige Seiriols øy»; tidligere kalt Priestholm), øya som ligger i den nordøstre enden av Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet.

Helig fikk sitt område ødelagt av en stor oversvømmelsen av Irskesjøen på nordkysten av Wales, som dannet landet som nå er kjent som Lavan Sands (Traeth Lafan) og Beaumaris-bukten mellom Great Orme’s Head og Menai-stredet. Etter denne store katastrofen ble de «helgener» (det vil si munker) i Bangor i Maelor eller Bangor Is Coed, nå Bangor-on-Dee i Flintshire nær grensen til England. Senere flyttet noen av dem til den hellige Cadfans (ca 530-ca 590) Cor (= klosterskole, plur: Corau) på øya Bardsey (wal: Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn i Carnarvonshire, nå i det moderne grevskapet Gwynedd. Senere grunnla de ulike kirker i flere deler av det nordlige Wales.

De sene Iolo-manuskriptene oppgir følgende navn på de tolv sønnene av Helig ap Glannog av Tyno Helig, som levde i regjeringstiden til kong Rhun ap Maelgwn av Gwynedd (549-86), det vil si midt på 500-tallet: De hellige 1. Gwyar, 2. Celynin, 3. Euryn, 4. Gwynin, 5. Boda, 6. Bodfan, 7. Bedwas, 8. Brendav, 9. Rychwyn, 10. Brothen, 11. Elgyvarch, 12. Peris

Det finnes ellers få eller ingen opplysninger om Peris, bortsett fra hans minnedag 11. desember i kalenderne i Peniarth MSS 186, 187, 219, grammatikken til John Edwards fra Chirkland (1481), Additional MS 14 882, The Prymers av 1618 og 1633 og Allwydd Paradwys (1670), samt hos forfatteren Browne Willis (1682-1760) under Llanberis og Llangian. Historikeren Rice Rees (1804-39) sier derimot 26. juli.

Peris er skytshelgen for Llanberis og Llangian, under Llanbedrog, begge i Carnarvonshire i det nordre Wales, sistnevnte sammen med sin hellige tjener Cian, som vi heller ikke vet noe om avstammingen til, men som har samme minnedag som Peris. Ffynnon Beris, hans hellige kilde i Llanberis, ligger et stykke unna kirken, foran en hytte under en klippe kalt Tynyffynnon, hvor kildens «prestinne» tidligere levde. Vannet i kilden skulle angivelig kunne helbrede syke barn og kjertelsyke og reumatiske personer, som skulle bade i den. To «hellige fisk» har alltid vært holdt i kilden, og de ble trodd å være etterfølgere av en lang rekke andre som har levd i den i en uavbrutt linje fra Peris’ dager. Disse fiskene, i likhet med ålen i noen andre hellige kilder i Wales, er det walisiske motstykket til den irske Salmon of Knowledge, «kunnskapens laks».

Invalide i store antall kom på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet for å bade i kilden og drikke av vannet i den; og eikekisten (Cyff Peris), hvor de besøkende la sine offergaver, er fortsatt på plass i kirken. Tradisjonen sier at dersom en av fiskene kom ut fra sitt gjemmested når en invalid tok noe av vannet for å drikke det eller for å bade i det, var helbredelse sikker. Men dersom fisken forble gjemt, ville vannet ikke gjøre dem noe godt. Folk lokket dem ofte ut ved å kaste ut noe mat til dem. Det skulle bare være to fisker i kilden av gangen, og de levde vanligvis der i et halvt århundre. Hvis en døde før den andre, var det ingen vits i å sette ut en ny fisk, for den gamle ville ikke knytte seg til den og ville dø. Eksperimentet har blitt prøvd.

Peris’ navn er i Llanberis udødeliggjort i navnene Llyn Peris, Nant Peris, Llwyn Peris og Gorphwysfa Beris (hans hvilested). Nant Peris var tidligere kjent som Nant y Mynach yn Eryri. Peris og Padarn menes lokalt, gjennom deres forekomst i topografien, å ha trukket seg tilbake til denne avsidesliggende plassen for religiøs kontemplasjon.

I de eldre slektstavlene (Bonedd y Saint) står denne helgenen ganske enkelt som «St. Peris, kardinal av Roma», uten noe som indikerer at han er en walisisk helgen, bortsett fra at han står blant dem som vanligvis betraktes som det. Det er imidlertid en Peris som nevnes, men hans eksistens er svært tvilsom, og det samme er opplagt også hans identifikasjon med «kardinalen».

Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (7), en.wikipedia.org, celt-saints, Enwogion Cymru - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. oktober 2011