LESETIPS

AdventslysAdvent – Kirkens: "Kom, Herre!"

Pater Arnfinn Haram om advent og viljen til å gjenoppdage Kirken som en motkultur i samfunnet.

Les mer
Advent

3. uke i advent

 

Den hellige Agathe av Catania (~225-~251)

Minnedag: 5. februar

Den hellige Agathe av Catania (~225-~251)
Skytshelgen for Catánia, Malta og Zamarramala i Spania; for ammer, ammende mødre, sykepleiere, klokkestøpere, vevere, hyrdinner, gullsmeder, bergarbeidere, de hungersrammede; mot branner, Etnas uforutsigbare vulkanbrudd, jordskjelv, ulver, brystsykdommer, sterilitet og ulykke

Den hellige Agathe (Agatha; it: Agata) ble født rundt 225 i byen Catánia på Sicilia i Italia. I området rundt Catánia ble hun svært tidlig dyrket som jomfrumartyr. Også Palermo hevder å være hennes fødeby, men det kravet stammer først fra 500-tallet. Hun led sannsynligvis martyrdøden rundt 251 i kristenforfølgelsene under keiser Decius (249-51), men det kan også ha vært rundt 300 under keiser Diokletian (284-305).

Mer vet vi ikke sikkert om henne. Til gjengjeld oppsto det tidlig en legende om henne med tallrike variasjoner, både på gresk og latin. Den greske legenden er den eldste, mens den latinske stammer fra begynnelsen av 500-tallet. Selv om de enkelte detaljene i legenden er upålitelige, kan ikke Agathe avfeies som en oppdiktet skikkelse. Legenden er mer enn noe annet en indikasjon på hvilken type kvinner som ble holdt frem og æret i de første århundrene.

Det finnes også et illustrert manuskript om hennes lidelse. Det stammer fra Burgund og daterer seg fra 900-tallet eller tidlig 1000-tall. Det illustrerer det faktum at bare biografier om kvinnelige helgener inneholder seksuell lemlestelse. Menn blir torturert, men ikke seksuelt lemlestet som kvinner lik Agathe, ofte jomfruer som nektet å gifte seg.

Legenden forteller at Agathe ble født enten i Catánia eller Palermo på Sicilia i en adelig kristen familie. Hun hadde som barn viet sin jomfruelighet og sitt liv til Kristus. Stattholderen Quintian, som var en ond og lastefull mann av lav herkomst, forelsket seg i den usedvanlig vakre og fornemme jomfruen, men ble avvist. Han benyttet seg da av keiserens edikt mot de kristne, og fikk henne brakt for sin domstol.

Hun ble dømt som kristen, og ble først plassert hos en kvinne med det passende navnet (eller muligens tilnavnet) Afrodisia, som drev et bordell sammen med sine seks (muligens ni) døtre eller assistenter. De forsøkte å forderve Agathe, men forgjeves. Hun var der i tretti dager, men på mirakuløst vis bevarte hun sin jomfruelighet. (Denne historien er en parallell til den om den hellige Agnes).

Da overlot Quintian henne til torturistene, og legenden dveler så ved det noen har kalt «religiøs pornografi» i detaljene ved torturen hun gjennomgikk. Hun ble lagt på strekkbenken, armer og ben ble vridd ut av ledd og hun ble brent med fakler. Til slutt skar torturistene brystene av jomfruen og la dem på et fat. (Samme detalj opptrer i fortellingen om den hellige Eulalia av Méridas martyrium).

Det fortelles at apostelen Peter da viste seg for henne i et syn og helbredet hennes sår. Men Quintian ble ikke beveget av miraklet, så fire dager senere fortsatte torturen, hun ble og til slutt ble hun rullet på glødende kull blandet med potteskår og stekt. Da Agathe endelig døde av pinslene, fikk vulkanen Etna et voldsomt utbrudd. Jordskjelv skremte stattholderens hester, og i redsel sparket de i hjel torturisten. Og lavastrømmen ble stoppet ved at martyrens silkeslør ble holdt frem mot vulkanen. (En annen versjon sier at vulkanutbruddet skjedde på dagen et år etter Agathes død).

Agathes tidlige kult bevitnes av at hun nevnes i den hellige Hieronymus' martyrologium og kalenderen i Kartago (Martyrologium Carthaginiense) fra rundt 530. Den hellige Venantius Fortunatus nevner henne i sitt dikt om jomfruelighet, Carmina, som en av de feirede kristne jomfruer og martyrer. Den hellige pave Damasus I (366-84) blir tilskrevet en hymne til hennes ære, men den ble skrevet av en ukjent poet på et senere tidspunkt, og er åpenbart ment for den liturgiske feiringen på hennes festdag. Innholdet i hymnen er tatt fra hennes legende, og den har enderim.

På slutten av Romerrikets dager hadde paven enorme eiendommer på Sicilia, og de sicilianske martyrene Lucia og Agathe ble tatt inn i Canon Romanus eller Den romerske kanon (Eukaristisk bønn I) etter forvandlingen blant de syv kvinner som blir anropt som forbedere i strofen Nobis quoque (Felicitas og Perpetua, Agathe, Lucia, Agnes, Cecilia og Anastasia). Det hevdes at det var den hellige pave Gregor I den Store (590-604) som gjorde det.

To kirker ble viet til Agathe i Roma på 500-tallet, en av dem ble bygd av den hellige pave Symmachus (498-514) ved Via Appia, men den er nå i ruiner. En annen ble bygd til hennes ære av Ricimer, general for det vestlige imperiet, i 460. Den ble brukt av de arianske goterne. Denne kirken, Sant'Agata dei Goti, eksisterer fortsatt. Pave Gregor I den Store fikk laget rike skrin for noen av hennes relikvier og satte dem der. Senere fikk han dem flyttet til klosteret San Stefano på øya Capreae, nå Capri. Den hellige pave Gregor II (715-31) bygde en annen berømt kirke i Roma under hennes patronat i 726, som pave Klemens VIII (1592-1605) ga til Kongregasjonen av kristen lære.

Størstedelen av Agathes relikvier ble oppbevart i Catánia til 1040, da de ble flyttet til Konstantinopel av den greske generalen som på den tiden drev sarasenerne ut av Sicilia. (Sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst».) Relikviene ble et århundre senere i 1127 brakt tilbake til Catánia under omstendigheter som ikke er kjent. På den tiden ble martyrens intakte legeme delt mellom dem som hadde stjålet det.

Hennes relikvier oppbevares i dag i ulike relikvarer. Armene, beina og brystene oppbevares i et glasskrin i bevart tilstand, om enn noe mørknet og tørre etter 1750 år. Hodeskallen og store relikvier finnes i Catánia, oppbevart i en statue som bærer en kostbar krone med edelstener. Relikvaret har form som en kvinnekropp fra hode til midje og står oppreist. Relikvaret er utsmykket med utallige edelstener som er gitt av personer som har mottatt tjenester på hennes forbønn. Relikvaret vises frem for de troende ved tre anledninger: På minnedagen 5. februar, på oktavdagen 12. februar og på translasjonsdagen den 17. august.

I korkapellet i domkirken Duomo Sant'Agata i Catánia står et kostbart skrin fra 1500-tallet som har form som et kvinnebryst. Der oppbevares også hennes slør. Relikvier oppbevares også i domkirken i Verona. Små deler av hennes relikvier skal ha blitt distribuert til mange kirker.

Agathes minnedag er 5. februar, og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Dagen er også avmerket på den norske primstaven.

Agathe ble avbildet i mosaikkene i Sant'Apollinare Nuovo i Ravenna. I kunsten fremstilles hun ofte med sine avskårne bryster på et fat. De kan forveksles med klokker, og det har ført til at hun ble skytshelgen for klokkestøpere. En annen forklaring på dette patronatet er assosieringen med varselklokkene som det ble ringt med for å varsle folk om brann eller vulkanutbrudd samtidig som man ropte på den hellige Agathe etter hjelp, mens en tredje forklaring er at det flytende metallet som ble helt ned i støpeformene, minnet om lava fra et vulkanutbrudd. Hun avbildes i tillegg med martyrpalme eller sine torturredskaper knipetang, kniv eller saks, og noen ganger bærer hun det sløret som er hennes mest berømte relikvie. Hun har ofte et horn fra en enhjørning som tegn på jomfruelighet.

Brystenes likhet med runde landbrød har også åpenbart forårsaket den skikk som noen steder praktiseres med å velsigne brød i kirken på hennes festdag. Alle middelalderens ammende mødre ba til henne, særlig hvis de hadde vondt. Fordi lavastrømmen fra vulkanen stoppet da man holdt frem sløret hennes, mente man hun måtte være god å be til når man ville ha slukket branner. Hennes slør ble siden brukt fot å stoppe vulkanutbrudd fra Etna, det mest kjente var utbruddet i 1674. Siste gang det skjedde, var i 1840-årene. Hennes slør bæres stadig i høytidelig prosesjon på hennes festdag i Catánia. Gjennom hennes forbønn ble øya Malta reddet fra tyrkerne som invaderte i 1551, så hun æres som Maltas skytshelgen.