Den hellige Dionysius av Paris og hans ledsagere ( -~258[?] [285?])

• Frankrikes nasjonalhelgen; skytshelgen for Paris; for skyttere, mot hodeverk og hundebitt; mot raserianfall og strid. En av de 14 nødhjelperne
• Sammen med Rusticus, prest og Eleuterius, diakon, martyrer

Den hellige Dionysius (Denis) ble i følge den hellige Gregor av Tours (500-tallet) født i Italia. Han ble bispeviet av pave Fabian kort før dennes død i 250 og sammen med fem andre biskoper sendt til Gallia. Der ble han den første biskop av Paris, hvor han forkynte med stor suksess og etablerte et kristent senter på ei øy i Seinen. Han grunnla mange kirker, blant annet i Paris og Chartres.

På grunn av sin suksess ble han under en kristenforfølgelse i andre halvdel av 200-tallet ble han sammen med presten Rusticus og diakonen Eleuterius arrestert av den romerske guvernøren Fescenninus Sissinnus og satt i fengsel. Der led de lenge før de ble halshogd på det stedet i Paris som nå kalles Montmartre, "Martyrhøyden". Dette skjedde ca år 258 (ca år 285?). Deres lik ble kastet i Seinen, men berget og gravlagt. Men etter legenden var Dionusius en cephalophore, han tok sitt avhogde hode i hånden og gikk et langt stykke til han fant en elv hvor han kunne vaske det.

På dette stedet ble det bygget en kirke som bærer hans navn, Saint-Denis. Den hellige Genovefa (Geneviève) skal ha påbegynt den i år 475. Ca år 625 beriket kong Dagobert I klosteret der og begynte en ombygging av kirken, som han selv ønsket å gravlegges i. Den er gravplassen til de franske konger, og her hviler Klodvig I, Dagobert I, Karl Martell, Pipin den Lille, Ludvig XII, Frans I, Henrik II, Ludvig XIV og Ludvig XVI med sine hustruer. Kirken er også flere ganger senere ombygd og restaurert. Abbed Fulrad av Saint-Denis bestemte seg for å bygge om kirken i 750, og 25 år senere var Karl den Store til stede under konsekrasjonen. Men en enda større klosterkirke skulle reise seg da den berømte Suger ble abbed i 1122. Hans strålende gudshus, over 100 meter langt, er hovedsakelig bevart til i dag.

Den hellige Dionysius (Denis) av Paris er siden 800-tallet blandet sammen med Dionysius Areopagita, og dette har holdt seg helt til våre dager. Det var abbed Hilduin av Saint-Denis som blandet dem sammen og tilskrev dem i tillegg arbeidene til den kirkelige skribenten og nyplatonikeren Pseudo-Dionysios fra 400-tallet. Kong Ludvig den Fromme hadde nemlig i 827 av den bysantinske keiser Mikael et eksemplar av de areopagittiske skriftene og sendt dem til abbed Hilduin, en elev av Alkuin. Hilduin var trolig den første som oversatte dem til latin. I den forbindelse ble kongen ham om å samle alle tilgjengelige opplysninger om martyrbiskopen Dionysius av Paris. I Hilduins Vita Dionysii ble tre ulike personer og tradisjoner dermed forent og spredt vidt av gårde med folkefromheten i middelalderen. Den nye versjonen av legenden sa at det var den hellige pave Klemens I som sendte Dionysius til Frankrike på slutten av det første århundret. Muligens var denne sammenblandingen bevisst for å flytte kristningen av Paris til apostlenes tid.

På slutten av 800-tallet ble hans fest feiret i Roma, men den ble ikke tatt inn i den romerske kalenderen før i 1568.

Alt vi i virkeligheten vet om Dionusius, stammer fra Gregor av Tours. Hans minnedag er 9. oktober. Den er også avmerket på den norske primstaven. Noen steder feires hans translasjonsfest den 21. april til minne om translasjonen til Saint-Denis-klosteret i 626. Han var lenge av folket betraktet som Frankrikes viktigste skytshelgen, og er derfor gjerne kjent under navnets franske form Denys eller Denis.

I kunsten avbildes han som en biskop som bærer sitt eget hode, og med palme, sverd eller bok. Hans drakt kan være dekt av franske liljer. Han er en av de 14. nødhjelperne.