Den hellige Ibar av Meath ( -500)

Minnedag: 23. april

Den hellige Ibar av Meath (Iberius, Ivor eller Ibhar av Beg-Eire) misjonerte i Irland på 400-tallet, muligens før den hellige Patrick (385-461) kom til øya i 432, men det mest sannsynlige er at han var en av Patricks mange disipler. Han forkynte i Leinster og Meath og i det nåværende grevskapet Wexford fra 425 til 450. Det er indikasjoner på at han ble bispeviet i Roma, og så reiste rundt og forkynte sammen med de hellige Declan, Ailbe og Kieran av Saighir (av Ossory). I følge noen av disses biografier var han en sterk motstander av Patrick fordi han var utlending, men en kilde skriver imidlertid at han var en disippel av Patrick og at det var han som konsekrerte ham til biskop.

Ibar slo seg rundt 480 ned på øya Beg-Eire eller Becc-Eriu, nå kjent som Beggery Island (eller Begerin) i havnebassenget i Wexford. Der bygde han et oratorium og en celle. Den hellige Abbans biografi forteller at Ibars tilfluktssted snart ble befolket av utallige disipler fra alle deler av Irland, og «Aengus-litaniet» påkaller de 3.000 bekjennerne som satte seg under Ibars veiledning. Han grunnla en klosterskole hvor han utdannet mange, blant dem sin nevø, den hellige prins Abban av Kill-Abban, som kom til Begerin som 12-åring da Ibar var en gammel mann og fulgte ham til Roma. En kilde sier at Abban etterfulgte Ibar som abbed av Magarnoide (Magheranoidhe) i Kenselach, mens andre kilder skriver at denne abbeden var en annen Abban, den hellige Abban av New Ross.

Ibar døde den 23. april 500, åpenbart i høy alder. Andre av de irske annalene angir 499 eller 501 som dødsår. Hans minnedag er 23. april.

Hans relikvier ble høyt æret i klosteret på Beggery Island, noe som tiltrakk seg oppmerksomheten fra engelske agenter i tiden rundt reformasjonen. I et forsøk på å ta knekken av hans kult og de mange legendene som omga hans bilde av tre i det lille kapellet, prøvde de å brenne bildet. Men hver gang de forsøkte å gjøre dette, slo det feil, og bildet kom uskadet tilbake på sin gamle plass. Folk besøkte kirken på Beggery Island helt til slutten på 1600-tallet og håpet på helbredelser. Beggery Island er for lengst landfast gjennom landgjenvinning.