Den hellige David av Garedsja (500-t)

Minnedag: 9. juni

En av De tretten hellige syriske fedre

Den hellige David av Garedsja (Davit Garejeli) var en av De tretten hellige syriske fedre, grunnleggerne av Georgias klostervesen. De kom til Georgia på 500-tallet etter anmodning fra den georgiske kongen Parsman VI (542-57) og katolikos Evlavius (Eulabius) (552-60). De slo seg ned på fjellet Sedaseni overfor byen Mtskheta, hvor de grunnla et kloster. Derfra sendte deres leder, den hellige Johannes av Sedaseni, dem ut til ulike deler av Georgia.

David slo seg først ned i utkanten av Tbilisi, hovedstad i Kartli og den nye hovedstaden i Georgia. På den tiden var Kartli under konstant trussel fra de persiske ilddyrkerne. David kunne tilbringe hele dager i bønn hvor han tryglet Herren om tilgivelse for syndene til dem som bodde i byen. Da han var ferdig med å be for dagen, pleide han å stå på fjellet og velsigne hele byen. En gang i uken pleide David og hans hellige disippel Lucian (Lukiane) å gå ned i byen for å preke. Gjennom sin forkynnelse omvendte han mange ilddyrkere og brakte mennesker av ulik trosbekjennelse til den kristne tro. En kirke viet til St. David ble senere bygd på fjellet hvor han levde.

Men en dag tok ilddyrkerne hevn. De bestakk en gravid prostituert kvinne til å gå med på deres plan og beskylde David for utukt. Men undergjøreren David berørte kvinnens mage med sin stav og sa: «I Herrens Jesu Kristi navn beordrer jeg deg, barn, til å fortelle oss hvem din virkelige far er!» Da hørte de barnet uttale navnet på sin egentlige far innefra morens skjød. Den omkringstående menneskemengden ble rasende og begynte å steine de hedenske bakvaskerne. David ble dypt rystet over opptøyene og ute av stand til å stanse blodbadet, så han dro bort fra regionen sammen med sin disippel Lucian.

Den hellige David av Garedsja, miniatyr fra 1700-talletDavid og Lucian slo seg ned i en hule i villmarken Garedsja (Gareji) i det sørøstre Georgia. De begynte å tilbringe hele tiden i bønn. De spiste ingenting annet enn urter og bark fra trærne. Da urtene visnet i sommerheten, sørget Herren for rikelig med mat til dem, for det kom en flokk med hinder for å besøke dem. Lucian melket dyrene, og da David gjorde korsets tegn over melken, ble den på mirakuløst vis forvandlet til ost. Rystet over mesterens mirakel sa Lucian at selv om hans legeme svant hen av sult og tørst, ville han aldri tillate seg å bekymre seg over noe i dette forgjengelige livet. De fastet fullstendig på onsdager og fredager, og de dagene kom heller ikke hindene til dem. En fryktelig slange bodde i en hule ikke langt fra deres og angrep dyrene rundt, men på Davids ordre forlot den stedet. En gang jaktet lokale jegere på Davids hinder da de fikk øye på Lucian melke dem mens de sto rolig som om de var sauer. Jegerne viste David stor respekt, og da de kom hjem, fortalte de om hva de hadde sett.

Nyheter om mirakler som ble utført av de hellige fedre, spredte seg raskt, og snart var ødemarken Garedsja et tilfluktssted for de mange kristne som lengtet etter å leve et asketisk liv. Etter en tid kom den hellige og fromme munken Dodo fra Ninotsminda, en landsby i det østre Georgia, og da han hadde mottatt en velsignelse fra sin åndelige far, etablerte han klosteret for Guds Mor på østsiden av Garedsja-fjellene. Siden da har den østlige fjellrekken blitt kalt «Dodos fjell».

David dro til Jerusalem på valfart, men da han ankom dit, bedømte han seg selv plutselig som uverdig og våget ikke å gå gjennom portene til buen. Han ba innstendig foran byportene, så valgte han seg i sin dype ydmykhet ut tre steiner for å ta med seg som skatter, og deretter dro han. Samme natt viste en engel seg for patriark Elias av Jerusalem (430-518) og fortalte ham at en munk ved navn David, som hadde kommet fra Georgia, tok bort all nåde fra Det hellige land. Patriarkens budbringere fant David og tok fra ham to av steinene, mens han bar med seg den tredje til klosteret i Garedsja.

De hellige Lucian og David av GaredsjaEtter at David brakte med seg den mirakuløse steinen fra Jerusalem, doblet antallet brødre i klosteret seg. David tjenestegjorde for dem alle og oppmuntret dem. Han besøkte også cellene til de eldre eremittene for å tilby dem sin trøst. I samsvar med hans vilje ble et kloster viet til den hellige Johannes Døperen grunnlagt på det stedet som ble kalt Mravalmta («de rullende fjellene»).

Etter å ha tjent Herren hele sitt liv, gjennom mye lidelse og mange prøvelser, døde David fredfullt og ble gravlagt i klosteret Davit Garedsja. Fra biografien til Hilarion av Iberia erfarer man at anakoretene fra Garedsja, et stort, steinete og øde område, hadde en spesiell ærbødighet for David. Hilarions biografi forteller at Hilarion lot bygge en kirke over Davids hule, som han i likhet med graven utsmykket rikt. Klosteret Davit Garedsja, som skal ha blitt grunnlagt av ham og i dag bærer hans navn, ble senter for en hel gruppe på rundt femten gamle klostre, fordelt over et stort, avsidesliggende område i halvørkenen. Disse klostrene ble den 24. oktober 2007 satt på Unescos verdensarvliste.

De tretten syriske fedreI Georgia æres hver enkelt av de tretten munkene som helgener, og Davids individuelle minnedag er 9. juni. De har også en felles minnedag i den katolske og ortodokse kirke den 4. november som «Den iberiske (georgiske) Kirkens fedre», mens denne minnedagen feires den 7. mai i Georgia. Andre ortodokse minnedager som nevnes for David, er 31. mars, 9. mai og 29. mai samt torsdag etter Kristi Himmelfartsdag.

De tretten syriske fedre er den hellige Johannes av Sedaseni (Sedasneli) og hans tolv ledsagere, de hellige Abibus av Nekressi (Nekreseli), Antonius av Martkofi (Martkofeli), David av Garedsja (Garejeli), Isidor av Samtavisi (Samtavneli), Jesse av Tsilkani (Tsilkaneli), Josef av Alaverdi (Alaverdeli), Mikael av Ulumbo (Ulumboeli), Pyrrhus av Breti (Breteli), Shio av Mgvime (Mgvimeli), Stefan av Khirsa (Khirseli), Taddeus av Stepantsminda (Stepantsmindeli) og Zenon av Ikalto (Ikaltoeli).

Kilder: Heiligenlexikon, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 4. oktober 2011

av Per Einar Odden publisert 04.10.2011, sist endret 28.12.2015 - 12:05