Den hellige Shio av Mgvime (500-t)

En av De tretten hellige syriske fedre

Den hellige Shio var en av De tretten hellige syriske fedre, grunnleggerne av Georgias klostervesen. Han ble født i Syria i en from adelsfamilie som ga sin sønn en god utdannelse. Da han som tyveåring hørte om den store hellige asketen Johannes av Sedaseni (Ioane) og hans disipler i ødemarken, dro han i hemmelighet ut for å besøke dem. Johannes lovte å ta imot Shio som disippel dersom hans foreldre gikk med på det. Men da Shio kom hjem, fortalte han ingenting til foreldrene om hva som hadde skjedd,

Tiden gikk og Shios foreldre gikk begge i kloster. Da solgte Shio alt han eide, delte ut overskuddet til de fattige, enker, foreldreløse og eremitter, satte fri alle sin families slaver og dro tilbake til Johannes. Abbeden mottok Shio med glede, ga ham tonsuren som munk og ga ham velsignelse til å bli i ødemarken. Der levde han sammen med Johannes i tyve år. Da fikk Johannes i en guddommelig åpenbaring beskjed om å velge ut tolv disipler og dra til Georgia for å øke troen til folket der. Shio var en av disiplene som ble valt ut til å følge ham på denne hellige misjonen.

De kom til Georgia på 500-tallet etter anmodning fra den georgiske kongen Parsman VI (542-57) og katolikos Evlavius (Eulabius) (552-60). De slo seg ned på fjellet Sedaseni overfor byen Mtskheta, hvor de grunnla et kloster. Derfra sendte deres leder Johannes dem ut til ulike deler av Georgia.

På sin lærers ordre slo Shio seg ned i Sarkineti, en region nordvest for Mtskheta, patriarkens residens. I en hule der begynte han å leve et strengt asketisk liv. Det var ikke noe vann der, og mange ville dyr bodde i hulene, men de forsakelsene og prøvelsene han møtte, rystet ikke Shios dype tro. I likhet med profeten Elia mottok Shio sin mat fra fugler som bar den til ham, i Shios tilfelle var det en due som pleide å bringe ham mat. En gang etter at Shio lenge hadde vært hensunket i bønn, kom det plutselig et strålende lys på det stedet han var, og plutselig sto Guds Mor og den hellige Johannes Døperen foran ham. Etter det mirakuløse besøket begynte Shio å be med enda større nidkjærhet, og han kunne tilbringe flere timer alene i villmarken. Han utførte sitt arbeid i samsvar med Guds Mors åpenbaringer.

En annen gang var den hellige Evagrius, som på den tiden var hersker av Tsikhedidi og militær rådgiver for kong Parsman, ute på jakt i fjellene i Sarkineti. Da ble han vitne til miraklet med duen. Dypt inspirert av Shios store fromhet forlot fyrsten denne verden for å bli Shios disippel. Nyheten om fyrstens omvendelse spredte seg snart over hele Georgia, og mange mennesker flokket seg for å bevitne asketens mirakuløse gjerninger. Mange fulgte Evagrius’ eksempel og ble værende. Det varte ikke lenge før Shios villmark var full av mennesker som lengtet etter det asketiske liv.

En gang Shio ba til Gud om å vise ham det stedet hvor Han ønsket at en kirke skulle bygges. Han la en bit varmt kull i hånden og strødde røkelse over det, som om hånden var et røkelseskar. Deretter fulgte han røyken da den virvlet opp fra det varme kullet. På det stedet hvor den steg rett opp som en søyle, tok han sin stav og markerte tomten hvor kirken skulle bygges. Da kong Parsman hørte om sin militære rådgivers radikale endring av liv, ble han dypt uroet og vandret ut i villmarken for å finne ham. Men da han ble vitne til den guddommelige nåde som skinte i Shios ansikt, tok han av seg kronen og knelte ydmykt ned foran ham. Shio velsignet kongen ærbødig, hjalp ham på bena igjen og satte kronen tilbake på hodet hans. Hele det kongelige hoff fulgte kongens eksempel og kom for å motta Shios velsignelse. En viss adelsmann med et skadet øye knelte foran Shio, berørte hans fot med øyet og ble straks helbredet.

En annen gang spurte kong Parsman Shio om det var noe han trengte, og han svarte: «Å høyeste konge, Gud opplyser kongers hjerter. Gjør det som ditt hjerte sier deg!» Som svar donerte kongen store verdier til bygging av en kirke i villmarken, landet som tilhørte fire landsbyer, en hellig kalk og patena, et gullkors og et sirlig dekorert Evangelium som hadde tilhørt den hellige kong Vakhtang Gorgasali (d. 502).

Da byggingen av kirken var fullført, reiste kongen dit sammen med katolikos, flere biskoper og Johannes av Sedaseni. Hierarkene konsekrerte den nybygde kirken, og en monastisk kommunitet vokste snart opp ved siden av den. Med tiden vokste antallet munker som levde i kong Parsmans kloster i Sarkineti, til nesten 2 000. Shio instruerte dem i et strengt asketisk liv. Mange mennesker besøkte dette stedet for å motta Shios undergjørende velsignelser, og de ble helbredet av mange sykdommer. Shio utførte mange mirakler. En gang herjet en ulv som hadde jaktet på klosterets grunn, en flokk med esler. Da Shio hørte om dette, ba han Gud om å gjøre ulven om til en beskytter av flokken. Fra da av gresset ulven fredelig blant de andre dyrene.

Etter å ha utført utallige mirakler avla Shio til slutt et løfte til Gud om at han ville tilbringe resten av livet i en brønn han hadde gravd ut for seg selv. Med tillatelse fra både sin lærer Johannes og katolikos av Georgia samlet Shio sine disipler og ga dem råd om hvilken vei de skulle følge. Han utnevnte Evagrius til abbed for klosteret og ble rekluser på bunnen av brønnen. Dette ga ham hans tilnavn Shio av Mgvime («av hulen»). Der tilbrakte han femten år og døde fredfullt i Herren. Han ble gravlagt i hulen, og til denne dag har mange mirakler skjedd over hans grav.

Senere, under en av de persiske invasjonene, gravde soldatene til sjah Abbas opp de hellige levningene og brakte dem tilbake til Persia. Men samme år ble Persia herjet av en fryktelig pest, og de skremte innbyggerne returnerte de hellige relikviene til klosteret Shio-Mgvime. På 1000-tallet ble det bygd en kirke over Shios grav. En annen kirke, viet til Jomfru Maria, ble reist av den hellige kong David IV av Georgia (1073-1125), som ble kalt David gjenoppbyggeren (Davit Aghmashenebeli). Refektoriet ble bygd på 1100-tallet. Til sammen utgjør de klosterkomplekset Shio-Mgvime.

I Georgia æres hver enkelt av de tretten munkene som helgener, og Shios individuelle minnedag er 3. mars. De har også en felles minnedag i den katolske og ortodokse kirke den 4. november som «Den iberiske (georgiske) Kirkens fedre», mens denne minnedagen feires den 7. mai i Georgia. Shio av Mgvime kalles også Mgvimeli. Kirken i Georgia feirer Shio av Mgvime flere ganger i løpet av året. En annen minnedag som nevnes, er hans dødsdag 9. mai. På torsdag i Maslenitsa («smøruken»), siste uke før den lange fasten, feirer Kirken det miraklet som i århundrer skjedde hvert år på Shios grav.

1800-tallshistorikeren Marie Brosset skrev at hvert år før 1700-tallet, på torsdag i Maslenitsa, steg relikviene av Shio opp av bakken fra det stedet de var gravlagt. De som nærmet seg dem i tro og ærbødighet mottok helbredelse fra deres plager. På 1700-tallet invaderte den persiske sjah Nadir (1736-47) Georgia. Da han hørte om dette miraklet og ble overbevist om at det var ekte, angrep den rasende sjahen klosteret og ødela skrinet som inneholdt Shios hellige relikvier. En gruppe kristne samlet senere relikviene sammen og gravla dem på sitt gamle sted, men til denne dag har de aldri steget opp igjen.

De tretten syriske fedre er den hellige Johannes av Sedaseni (Sedasneli) og hans tolv ledsagere, de hellige Abibus av Nekressi (Nekreseli), Antonius av Martkofi (Martkofeli), David av Garedsja (Garejeli), Isidor av Samtavisi (Samtavneli), Jesse av Tsilkani (Tsilkaneli), Josef av Alaverdi (Alaverdeli), Mikael av Ulumbo (Ulumboeli), Pyrrhus av Breti (Breteli), Shio av Mgvime (Mgvimeli), Stefan av Khirsa (Khirseli), Taddeus av Stepantsminda (Stepantsmindeli) og Zenon av Ikalto (Ikaltoeli).

Kilder: ocafs.oca.org, atlantaserbs.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 4. oktober 2011