Vatikanet: Seks helligkåringer den 14. oktober 2018

Vatikanet, 19. mai 2018 (KI/KAP/Zenit) – Den 19. mai 2018 avholdt pave Frans et ordinært konsistorium for å fastlegge datoer for kommende helligkåringer. Der kunngjorde han at seks salige skal helligkåres på Petersplassen i Roma den 14. oktober, under bispesynoden som avholdes fra 3. til 28. oktober i Vatikanet. De to nye hellige som det er knyttet størst interesse til, er pave Paul VI (1963-78) og erkebiskop Oskar Romero (1917-80). På illustrasjonsbildet ser vi det siste møtet mellom de to i Vatikanet i juni 1978. I begynnelsen av august samme år døde paven, og erkebiskopen ble myrdet mindre enn to år senere.

De fire andre salige som skal helligkåres samtidig, er den tyske ordensgrunnleggeren Maria Katarina Kasper (1820-98), de to italienske prestene Frans Spinelli (1853-1913) og Vincent Romano (1751-1831) samt den paraguayske ordensgrunnleggeren Nazaria Ignatia March Mesa (1889-1943).

Den salige pave Paul VI ble født som Giovanni Battista Montini i Concesio i Italia den 26. september 1897. Etter en lang tjeneste i kurien ble han i 1954 utnevnt til erkebiskop av Milano, Italias største bispedømme, av den ærverdige pave Pius XII (1939-58). Men siden Pius XII ikke kreerte noen nye kardinaler etter 1953, deltok Montini ikke i konklavet som valgte den hellige pave Johannes XXIII (1958-63). Men han ble kardinal ved første anledning og var den naturlige etterfølgeren da pave Johannes døde i 1963. Det ble derfor Paul VIs oppgave å lose i land Andre Vatikankonsil (1962-65) som Johannes hadde innkalt og åpnet.

Paul VIs pontifikat er fremfor alt forbundet med konsilet og implementeringen av de beslutningene som ble fattet der. Han forbindes også spesielt med sin encyklika Humanæ vitæ (1968) om seksualetikk, men også for Populorum progressio (1967) om den globale utvikling og spørsmål om økonomisk etikk. Han ble saligkåret ved avslutningen av bispesynoden om familien i oktober 2014. Det er verdt å merke seg at begge miraklene for hans salig- og helligkåring var helbredelser av barn i mors liv.

Den salige Oscar Arnolfo Romero Galdámez, erkebiskop av San Salvador, ble født i 1917 i Ciudad Barrios i El Salvador. Han ble drept ved alteret mens han feiret messe i San Salvador den 24. mars 1980. Mordet skjedde fordi han var kommet på kant med landets høyreorienterte militærdiktatur. Dermed ble han en helt for de venstreorienterte og en skurk for de høyreorienterte, og hans saligkåringsprosess ble langvarig og grundig og vanskelig på grunn av de politiske komplikasjonene. Men det utviklet seg også noen feilaktige oppfatninger.

Det var opplest og vedtatt at Romero var en tilhenger av frigjøringsteologien. Men da en journalist spurte ham: «Er du enig med frigjøringsteologien?», svarte Romero: «Ja, selvfølgelig. Men det finnes to frigjøringsteologier. Den ene ser frigjøring bare som materiell frigjøring. Den andre er den til pave Paul VI. Jeg er med Paul VI».

Mange mente også å vite at pave Benedikt XVI (2005-13) stanset saken på grunn av at Romero var nært knyttet til frigjøringsteologibevegelsen. Men dette er ikke riktig, for Vatikanet stadfestet allerede i 2005 rettroenheten i Romeros teologi. Også pave Benedikt XVI var grunnleggende en tilhenger av Romero, og han studerte saken nøye mens han ennå var prefekt i Troslærekongregasjonen og kjente hans skrifter. Han var overbevist om at Romero ikke var noen frigjøringsteolog i marxistisk betydning. Og det var Benedikt XVI som friga saken fra blokkering den 20. desember 2012, bare noen måneder før han abdiserte.

Problemet hadde bestått i «at Romero i El Salvador ikke bare hadde venner, men også mange fiender. Han ble bakvasket, og disse informasjonene kom også til Vatikanet». Kort etter at saligkåringsprosessen ble åpnet på bispedømmenivå i 1997, hadde noen kardinaler fra Latin-Amerika og fra Vatikanet blokkert prosessen. De forlangte at saken skulle overlates til Troslærekongregasjonen på grunn av teologiske uoverensstemmelser.

Den 18. august 2014 snakket pave Frans med journalister på flyet hjem fra sitt besøk i Korea og fikk da spørsmål om Romero. Han sa da at saligkåringsprosessen hadde vært blokkert i Troslærekongregasjonen «av forsiktighetshensyn», men at blokkeringen nå var hevet. Frans selv ønsket seg ut av denne prosessen en teologisk avklaring om et martyrium kan begrunnes både ut fra trosbekjennelsen og ut fra Jesu påbud om nestekjærlighet.

Det var derfor et helt annet spørsmål enn teologisk rettroenhet som lå bak forsinkelsen, nemlig martyriets vesen. Problemet for Roma var åpenbart at Romero ble myrdet av katolikker, altså av mennesker av samme tro som ham selv. Vanligvis har martyrer blitt drept av mennesker med en annen tro, som muslimer, protestanter, nazister eller kommunister. Martyrer blir normalt ikke skapt av katolikker, men av «den andre siden». Så kontroversen handlet først og fremst om mordet på Romero skjedde utelukkende «av hat til troen» (in odium fidei), som er kravet for et martyrium, eller om det var influert av politikk eller av hans åpne kritikk av regimet under borgerkrigen. Pave Frans saligkåret Romero i mai 2015 i San Salvador.

Kathpress / Zenit / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)