Den katolske kirkes katekisme

3. artikkel: Eukaristiens sakrament

1322. (1212) Den hellige eukaristi fullender den kristne innvielse. De som er blitt opphøyet til det kongelige prestedømmets verdighet ved dåpen, og er blitt enda mere likedannet med Kristus ved fermingen, tar gjennom eukaristien, sammen med hele menigheten, nå del i selve Herrens offer.

1323. (1402) "Ved den siste nattverd, i den natt da Han ble forrådt, instiftet vår Frelser det eukaristiske offer av sitt legeme og blod, for å føre videre korsofferet ned gjennom tidene inntil Hans komme, men også for å betro Kirken, sin elskede brud, det synlige minne om Hans død og oppstandelse: kjærlighetens sakrament, enhetens tegn, hengivenhetens bånd, det påskemåltid hvor Kristus fortæres, sjelen fylles med nåde og vi mottar pantet på den evige herlighet".264

I. Eukaristien - kilde og høydepunkt i Kirkens liv

1324. (864) Eukaristien er "kristenlivets kilde og høydepunkt".265 "Alle de øvrige sakramenter er knyttet til eukaristien og henordnet til den, og det samme gælder de øvrige kirkelige tjenester og apostoliske opgaver. Eukaristien rummer nemlig i sig alle Kirkens åndelige goder i hele deres fylde, det vil sige Kristus selv, Han som er vort påskelam".266

1325. (775) "Eukaristien betegner og virkeliggjør livsfellesskapet med Gud og Gudsfolkets enhet, som Kirken er seg selv ved. I den finnes høydepunktet både for den gjerning hvor Gud i Kristus helliggjør verden, og for menneskenes dyrkelse av Kristus i Den Hellige Ånd, og gjennom Kristus, av Faderen".267

1326. (1090) Og endelig forenes vi, når vi feirer eukaristi, med den himmelske liturgi og foregriper det evig liv da Gud skal være alt i alle.268

1327. (1124) Kort sagt er eukaristien sammenfatningen og summen av vår tro: "Vår tenkemåte samstemmer med eukaristien, og eukaristien bekrefter så vår måte å tenke på".269

II. Hva kalles dette sakrament?

1328. (2637, 1082, 1359) Den uuttømmelige rikdom som finnes i dette sakramentet, kommer til uttrykk i de forskjellige navn det kalles ved. Hvert av dem viser til visse sider ved det. Det kalles:

Eukaristi, fordi det er en takksigelse til Gud. Ordene eukharistein (Luk 22, 19; 1 Kor 11, 24) og eulogein (Matt 26, 26; Mark 14, 22) minner om de jødiske velsignelser som, særlig i forbindelse med et måltid, forkynner Guds storverk: skapelse, gjenløsning og helliggjørelse.

1329. (1382, 790, 1348) Herrens måltid,270 fordi det dreier seg om den nattverd Herren inntok kvelden før Han gikk til sin lidelse, og om en foregripelse av Lammets bryllupsmåltid271 i det himmelske Jerusalem.

Brødsbrytelse, fordi Jesus benyttet seg av denne jødiske måltidsskikken når Han, som vert, velsignet og delte ut brødet,272 særlig ved den siste nattverd.273 Det var da Han brøt brødet disiplene kjente Ham igjen etter oppstandelsen,274 og det var slik de første kristne betegnet sine eukaristiske sammenkomster.275 Med dette ville de si at alle som spiser av det ene, brudte brød, Kristus, får samfunn med Ham og utgjør fra nå av ett legeme i Ham.276

Eukaristisk forsamling (synaksis) fordi eukaristien feires i de troendes forsamling, som er en synliggjøring av Kirken.277

1330. (1341, 2643, 614, 1169) Minne om Herrens lidelse og oppstandelse.

Hellig offer, fordi det gjør Kristi, Frelserens, ene offer nærværende og inneslutter Kirkens offergave; eller også det hellige messeoffer, "lovprisningsoffer" (Hebr 13, 15)278, et åndelig offer,279 et rent280 og hellig offer, siden det fullbyrder og overgår alle den gamle pakts ofre.

Hellig og guddommelig liturgi, fordi hele Kirkens liturgi finner sitt midtpunkt og sterkeste uttrykk i feiringen av dette sakramentet; det er det samme som menes når man kaller det feiring av de hellige mysterier. Man taler også om Det Allerhelligste Sakrament, fordi det er sakramentenes sakrament. Med dette uttrykket menes de eukaristiske skikkelser som oppbevares i tabernaklet.

1331. (950, 948, 1405) Kommunion, fordi det er ved dette sakramentet vi forenes med Kristus, som gir oss del i sitt legeme og blod for å være ett legeme;281 det kalles også det hellige: ta hagia, sancta282 - dette er den første betydning av "de helliges samfunn" som nevnes i apostlenes symbol -, englebrød, brød fra himmelen, udødelighetens legemiddel,283 vandringsbrød...

1332. (849) Den hellige messe, fordi den liturgi hvor frelsens mysterium er blitt fullbragt, avsluttes med utsendelsen (missio) av de troende for at de skal gjøre Guds vilje i sitt daglige liv.

III. Eukaristien i frelsens økonomi

Brødets og vinens tegn

1333. (1350, 1147, 1148) I hjertet av feiringen av eukaristien befinner brødet og vinen seg. Ved Kristi ord og ved påkallelsen av Den Hellige Ånd blir de Kristi legeme og blod. I troskap mot Kristi befaling fortsetter Kirken å gjøre det Han gjorde kvelden før Han gikk til sin lidelse, til minne om Ham, inntil Han kommer i herlighet: "Han tok brødet..." "likeså tok Han etter måltidet kalken.." Brødets og vinens tegn, som på gåtefullt vis blir Kristi legeme og blod, fortsetter å være tegn på skaperverkets godhet. Derfor takker vi ved offertoriet Skaperen for brød og vin,284 frukter "av menneskers arbeid", men i første rekke "frukt av jorden" og "frukt av vintreet", Skaperens gaver. I kongen og presten Melkisedeks handling, da han "kom ut med brød og vin" (Gen 14, 18), ser Kirken et forvarsel om sin egen offergave.285

1334. (1150, 1363) I den gamle pakt ofres brød og vin sammen med jordens førstegrøde som tegn på takknemlighet mot Skaperen. Men i forbindelse med utferden fra Egypt får de en ny mening: det usyrede brød Israel spiser hvert år til påske, minner om den hast utferden fra Egypt skjedde med; ihukommelsen av mannaen i ørkenen minner Israel for all tid om at det lever av Guds Ords brød286. Endelig er det daglige brød frukten av det lovede land, pantet på at Gud er trofast i sine løfter. "Velsignelsens kalk" (1 Kor 10, 16) på slutten av jødenes påskemåltid tilfører vinens festglede en eskatologisk dimensjon, nemlig den messianske forventning om Jerusalems gjenopprettelse. Jesus innstiftet sin eukaristi ved å gi en ny og endelig mening til velsignelsen av brødet og kalken.

1335. (1151) Brødundrene, da Herren velsignet brødet, brøt det og lot sine disipler dele det ut for å brødfø mengden, er forvarsel om hvor rikholdig det ene brød i Hans eukaristi er.287 Tegnet med vann som forvandles til vin ved bryllupet i Kana,288 varsler allerede om den time da Jesus skal herliggjøres. Det viser til fullbyrdelsen av bryllupsfesten i Faderens rike hvor de troende skal drikke den nye vin289 som er blitt til Kristi blod.

1336. (1327) Første gang eukaristien ble forkynt, splittet det disiplene, på samme måte som forutsigelsen av lidelsen var til anstøt for dem: "Dette er utålelig; den slags tale kan en ikke høre på" (Joh 6, 60). Eukaristien og korset er anstøtsstener. Det er samme mysterium det er tale om, og det forårsaker til stadighet splittelse. "Vil kanskje dere også gå?" (Joh 6, 67): dette spørsmålet fra Herren gjenlyder ned gjennom alle tider. Ved det innbyr Hans kjærlighet oss til å fatte at det bare er Han som har "det evige livs ord" (Joh 6, 68), og at å ta imot eukaristien i tro, er å ta imot Ham selv.

Innstiftelsen av eukaristien

1337. (610, 611) Som Herren hadde elsket sine egne, slik elsket Han dem inntil enden. Da Han visste at timen var kommet, da Han skulle forlate denne verden for å gå til sin Far, vasket Han disiplenes føtter under et måltid og gav dem kjærlighetsbudet.290 For å gi dem et pant på sin kjærlighet, for aldri å forlate sine egne og for å gi dem del i sin påske, innstiftet Han eukaristien til minne om sin død og oppstandelse, og Han gav sine apostler befaling om å feire den inntil Hans gjenkomst, "og da innsatte Han dem som prester i den nye pakt".291

1338. De tre synoptiske evangelier og den hellige Paulus har etterlatt oss beretninger om hvordan eukaristien ble innstiftet; den hellige Johannes på sin side gjengir Jesu ord i synagogen i Kafarnaum som forbereder innstiftelsen av eukaristien: Kristus omtaler seg selv som livets brød, steget ned fra himmelen.292

1339. (1169) Jesus så seg ut påsken for å oppfylle det Han hadde forkynt i Kafarnaum, nemlig å gi sine disipler sitt legeme og blod:

Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet ofres, og Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: "Gå og gjør påskelammet i stand, så vi kan feire måltidet!" (...) De gikk av sted (...) og stelte til påskemåltidet. Da tiden var inne, kom Jesus og gikk til bords, og alle apostlene med ham. Og han sa til dem: "Inderlig har jeg lengtet etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg dør. Ja, for jeg sier dere, at aldri mer skal jeg feire påske, før den er fullkommen - i Guds rike". (...) Så tok han brød, velsignet det og brøt det, gav dem av det og sa: "Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg". Og på samme måte, ved begeret etter måltidet: "Dette er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere" (Luk 22, 7-20).293

1340. (1151, 677) Ved å feire sin siste nattverd med apostlene under et påskemåltid, gav Jesus den jødiske påske dens endelige mening. For Jesu overgang til Faderen ved sin død og oppstandelse, den nye påske, ble nemlig foregrepet i nattverden, og blir feiret i eukaristien som oppfyller den jødiske påske og foregriper Kirkens endelige påskefest i rikets herlighet.

"Gjør dette til minne om meg"

1341. (611, 1363) Jesu befaling om å gjenta det Han gjorde og sa, "inntil han kommer", krever ikke bare at vi skal huske Jesus og det Han gjorde. Den innebærer at apostlene og deres etterfølgere i liturgien skal feire minnet om Kristus, om Hans liv, Hans død, Hans oppstandelse og Hans forbønn for oss hos Faderen.

1342. (2624) Helt fra begynnelsen av har Kirken vært trofast mot Herrens bud. Om Kirken i Jerusalem sies det:

I tiden som fulgte, fortsatte de trofast å følge apostlenes undervisning, og trofast tok de også del i fellesskapet, i brødsbrytelsen og i bønnene. (...) Dag ut, dag inn samlet de seg i sluttet flokk i templet, og rundt om i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid sammen, i enkel og inderlig glede (Apg 2, 42. 46).

1343. (1166, 2177) Det var særlig "den første dag i uken", det vil si søndag, Jesu oppstandelses dag, de kristne kom sammen "for å bryte brødet" (Apg 20, 7). Siden den gang og frem til våre dager har eukaristien fortsatt å bli feiret, slik at vi i dag finner den overalt i Kirken, og med samme grunnstruktur. Den er fortsatt midtpunktet i Kirkens liv.

1344. (1404) Fra feiring til feiring, og idet det forkynner Jesu påskemysterium "inntil han kommer" (1 Kor 11, 26), går Guds folk på pilegrimsvandring "inn gjennom korsets trange port"294 inn til det himmelske måltid, hvor alle de utvalgte benker seg i Guds rike.