Den hellige Eata av Hexham ( -686)

Den hellige Eata var født tidlig på 600-tallet. Han var en av de tolv engelske guttene som den hellige Aidan lærte opp på Lindisfarne da han kom dit fra Iona for å forkynne i Northumbria. Eata ble munk og senere abbed i Melrose ved elva Tweed i dagens Skottland, og en av de munkene han lærte opp der, var den hellige Cuthbert, som kom dit i 651. Den hellige Beda den Ærverdige skriver at som abbed var Eata «den mildeste og enkleste» blant menn.

I 660 ga kong Egfrid av Deira, medregent sammen med sin far kong Oswiu av Northumbria, abbeden land til et nytt kloster, og klosteret Ripon ble bygd på en høyde der elvene Ure og Skell møtes. Eata dro dit sammen med Cuthbert og andre i 661 for å sette i gang virksomheten. Men da Alfrid insisterte på innføringen av romerske skikker, særlig når det gjaldt tidspunktet for feiring av påsken, dro munkene fra Melrose samme år tilbake til sitt gamle kloster. Dette var et spørsmål som hadde splittet de irske og engelske munkene i mange år, selv om Kirken i Irland hadde akseptert den romerske praksisen noen år tidligere. De ble etterfulgt i Ripon av den hellige Wilfrid.

Men etter synoden i Whitby i 663/64, som bestemte at de romerske skikkene for blant annet beregning av påsken skulle følges, aksepterte både Eata og Cuthbert avgjørelsen. Det gjorde imidlertid ikke den hellige biskop og abbed Colman av Lindisfarne. Han gikk av i protest, og sammen med alle de irske munkene og tretti av de engelske forlot han Lindisfarne, og tok den hellige Aidans levninger med seg. Men først hadde han bedt Eata om å overta, og han ble abbed på Lindisfarne med Cuthbert som prior. Det synes som om Colman anbefalte Eata til embetet fordi han hadde vært en personlig disippel av Aidan.

Da den hellige erkebiskop Theodor av Canterbury delte det enorme bispedømmet Northumbria i 678 over hodet på biskop Wilfrid, ble Eata biskop av Bernicia, den nordlige halvparten. Tre år senere ble også dette bispedømmet delt i bispedømmene Hexham og Lindisfarne, og Eata styrte Lindisfarne fra 681 til 685. Dette året avsatte Theodor biskop Tunbert av Hexham, tydeligvis for ulydighet, og Cuthbert ble valgt til å etterfølge ham. Men etter gjensidig overenskomst overtok Eata Hexham, mens Cuthbert overtok hans bispedømme Lindisfarne.

Men bare ett år senere, i 686, døde Eata av dysenteri. Han ble gravlagt sør for Wilfrids kirke i Hexham. Det ser ut til at han ble æret som helgen like etter sin død, og et kapell ble senere bygd over hans grav. På 1000-tallet ble hans jordiske rester overført inn i kirken. En sen biografi forteller at i 1113 forsøkte erkebiskop Thomas II av York, skuffet over at hans egen by ikke hadde noe skrin med en lokal helgen, uten hell å få Eatas relikvier til York. Eatas sene biografi forteller oss at erkebiskopen ble effektivt avskrekket fordi helgenen viste seg for ham i en drøm og slo kraftig løs på ham med bispestaven.

Som Aidan var Eata en mann av fred og enkelhet. Hans akseptering av den romerske påsken, sammen med de andre avgjørelsene fra synoden i Whitby og Theodors konsiler, bidro vesentlig til enheten i Kirken i Northumbria. Hans minnedag er 26. oktober.