De hellige 21 biskoper av Maastricht (d. 384-727)
Minnedag: 15. mai
Det nåværende bispedømmet Liège/Luik (Lüttich) i Belgia ble opprinnelig grunnlagt litt før340 i Tongeren/Tongres i belgisk Limbourg, nær Liège i Vallonia, og den hellige Servatius (d. 384) var den første historiske biskopen. Men etter at denne byen var ødelagt av barbarene, ble bispesetet i 549 offisielt flyttet til Maastricht i det nåværende Nederland, selv om biskopene i praksis hadde residert der allerede fra begynnelsen av 500-tallet. Bispedømmet var vært stort, noe som vises at dets område i dag er delt i ti bispedømmer (Liège, Roermond, Den Bosch, Breda, Mechelen, Namur, Luxembourg, Antwerpen, Hasselt og Köln). Den hellige biskop Hubert flyttet i 723 bispesetet til Liège i stedet for Maastricht, og der har det vært siden. Den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum ble imidlertid bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège.
Legenden vil ha det til at den første biskopen av Tongeren var den hellige Maternus. Dette kan referere til den legendariske grunnleggeren av erkebispedømmet Köln, Maternus I, eller den hellige Maternus (Maternus II), som også var biskop av Köln. Men Servatius var den første stadfestede biskop av Tongeren-Maastricht-Liège, som i dokumentene ble referert til som biskop av Tungri. Han selv flyttet til Maastricht, hvor han døde, og en av hans etterfølgere flyttet bispesetet permanent til denne byen.
De middelalderske legendeforfatterne har fremstilt en storslått historie om biskopene i Tongeren, Maastricht og Liège. Ti biskoper skal ha residert i Tongeren og 21 i Maastricht, med Servatius som den første. Men de tidlige krønikenes intensjon var ikke å fremstille en kritisk historie, men å føre en bispeliste for Tongeren-Maastricht-Liège så langt tilbake i historien som mulig, helst helt tilbake til apostolisk tid. En gammel bispestol som kunne spore sin grunnleggelse tilbake til apostlene, ble nemlig aktet høyere enn yngre seter. Faktisk er tallene 10 og 21 hentet fra middelalderen numerologi (tallsymbolikk), og de har ingen historisk verdi.
Ifølge Hériger av Lobbes (ca 925-1007), som sent på 900-tallet skrev den første historikeren om Liège (Gesta episcoporum Tungrensium) (Tungrensium, Traiectensium et Leodiensium), var de ti biskopene av Tongeren de hellige Maternus, Navitus, Marcellus, Metropolus, Severin, Florentius, Martin, Maximin, Valentin og Servatius, men ingen ting er kjent om de ni første. Derfor starter bispedømmets historie med Servatius, kjent som «gallernes apostel» og død i Maastricht. Hériger nevner flere av hans etterfølgere der, uten historiske beviser om noen av dem før tidlig på 500-tallet.
Selvfølgelig brukte kompilatorene av bispelisten ikke bare sin fantasi. De har faktisk tatt seg bryet med å sette opp en nøyaktig liste. Men når vi i dag gjennomgår listen kritisk, faller mange navn bort. Aller først de ti biskopene av Tongeren, som det ikke finnes noen historiske bevis for. Og av de 21 legendariske biskopene Maastricht, gjenstår etter kritiske undersøkelser bare rundt et dusin. Ti biskoper av Maastricht er historisk bevist.
Her er listen over biskoper av Maastricht (egentlig av Tongeren med residens i Maastricht):
Navn Nr Tong Nr Maas År Minnedag
Servatius 10 1 336-384 13. mai
Candidus legendarisk (300-t?) 7. juni
Agricola 11 2 388-401 5. februar
Ursicinus 12 3 401-13 1. oktober
Designatus 13 4 413-37 13. januar
Resignatus 14 5 437-65 1. desember
Sulpicius 15 6 465-80 17. januar
Quirillus 16 7 480-520 30. april
Eucherius I 17 8 520-22 20. februar
Falko 18 9 522-27 20. februar
Eucharius II 19 10 527-30 27. februar
Domitian 20 11 535-49 7. mai
Monulf 21 12 550-78 16. juli
Gondulf 22 13 578-614 16. juli
Bettulf (= Gondulf?)
Perpetuus 23 14 614-17 4. november
Ebregisus 24 15 617-24 28. mars
Johannes Agnus 25 16 624-46 25. juli
Amandus 26 17 646-49 6. februar
Remaclus 27 18 653-60 3. september
Theodard 28 19 660-70 10. september
Lambert 29 20 670-707 17. september
Faramund motbiskop 682?
Hubert 30 21 707-27 3. november
Adulf legendarisk ca 680 17. juli
Med Hubert døde den siste biskop av Maastricht. Han flyttet setet over til Liège/Luik (Lüttich), hvor Lambert var blitt myrdet og gravlagt. Så han var også den første biskop av Liège.
Etter gjentatte plyndringer forfalt Tongeren på 400-tallet, men byen blomstret igjen i den karolingiske perioden med byggingen av et kloster. I 980 overførte den tyske keiseren byen til fyrstedømmet Liège, mens det karolingiske klosteret ble fortrengt på slutten av 1000-tallet av kapittelet i kirken Vår Frue, som besto av rundt tyve kanniker. På 1200-tallet ble Tongeren en av fyrstedømmet Lièges «gode byer» (bonnes villes), noe som fikk fart på dens utvikling, med byggingen av et nytt torg og av nye bymurer og ombyggingen av kollegiatskirken Vår Frue i gotisk stil.
I bispedømmet Roermond i Nederland, som Maastricht nå tilhører, feires alle hellige biskoper av Maastricht den 15. mai (tidligere 6. februar). Denne festen feires spesielt for dem som ikke minnes separat i liturgen. I historisk rekkefølge er det de hellige Supplicius, Domitian, Monulf, Gondulf, Perpetuus, Amandus og Theodard.
Siden 1970 har Maastricht vært et titularbispesete. Da gikk biskop Petrus Moors (1959-70) av som biskop av Roermond og ble deretter utnevnt til titularbiskop av Maastricht. Han døde i 1980. Også biskop Joannes Baptist Gijsen (1972-93) ble etter sin avgang som biskop av Roermond utnevnt til titularbiskop av Maastricht. Siden det øyeblikk da biskop Gijsen i 1996 ble utnevnt til biskop av Reykjavik (1996-2007), har titularsetet Maastricht vært vakant.
Kilder: heiligen.net, gcatholic.com, broederschapsintservaas.nl, jachthoornblazers.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. november 2011