Den hellige Johannes av Ávila (1499-1569)

Minnedag: 10. mai

Den hellige Johannes av Ávila (1499-1569)
Skytshelgen for sekularprestene i Spania (1946)

Den hellige Johannes av Ávila (sp: Juan) ble født den 6. januar 1499 i Almodóvar del Campo i provinsen Ciudad Real i bispedømmet Toledo i Nye Castilla i Spania. Hans foreldre var velstående borgere, den jødiske konvertitten Alonso de Ávila og Catalina Xixón. Johannes ble som 14-åring sendt for å studere jus ved universitetet i Salamanca, men etter et år ga han opp studiene – det er mulig at han måtte forlate universitetet fordi hans far var jøde.

Han dro da tilbake til barndomshjemmet, hvor han i tre år levde et liv i bønn og streng bot. Hans hellighet imponerte en fransiskaner som reiste gjennom Almodóvar, og etter fransiskanerens forslag dro Johannes til Alcalá (Complutum), hvor han fra 1520 til 1526 studerte filosofi og teologi under den berømte dominikaneren Domingo de Soto. Der møtte han også Peter Guerrero, senere erkebiskop av Granada.

Johannes ble presteviet som sekularprest i 1525. I mellomtiden var foreldrene døde, og Johannes var blitt svært velstående. Han feiret sin første messe i kirken hvor de var gravlagt, og deretter solgte han sine eiendommer og ga bort det meste av sin arv til de fattige. Han ønsket å slutte seg til misjonen i Mexico og Vestindia, men mens han ventet på en anledning i Sevilla i 1527, tiltrakk hans ekstraordinære hengivenhet i feiringen av messen oppmerksomheten til presten Hernando de Contreras i Sevilla, og han rapporterte sine observasjoner til byens erkebiskop og generalinkvisitor, Don Alonso Manrique.

Erkebiskopen så i den unge misjonæren et mektig redskap for re-evangeliseringen av Andalucía, landets sørligste provins, som hadde vært under maurernes islamske styre. Etter betydelige overtalelser klarte han til slutt å få Johannes til å oppgi planene om å reise til Amerika. Hans første preken ble holdt den 22. juli 1529, og han vant straks nesten allmenn tilslutning. Store menneskemengder trengte seg sammen i kirkene hvor han prekte, og mennesker i alle aldre og av alle klasser ble omvendt og utviklet seg videre under hans ledelse. Han forkynte med stor suksess fra 1529 til 1538, og han fikk tilnavnet «Andalucías apostel».

Men hans brennende nidkjærhet gjorde ham upopulær blant de rike. De anga ham til inkvisisjonen i Sevilla for å forkynne rigorisme og at de rike var utelukket fra himmelen. Inkvisisjonen arresterte ham og gransket ham mellom 1531 og 1533, men anklagene ble ikke bevist og Johannes ble løslatt. Han takket da dommerne for at de hadde latt ham en tid få dele livet til den Korsfestede. Deretter fikk han sterk folkelig støtte og forkynte i flere byer i Andalucía som Córdoba, Granada, Bolza, Montilla og Zafra.

Johannes var en av dem som hadde størst religiøs innflytelse i datidens Spania som forkynner, forfatter og rådgiver. Han ble også høyt verdsatt av noen av tidens betydeligste helgener. Den hellige Teresa av Ávila OCD valgte ham som sin rådgiver, mens de hellige Frans Borgia SJ og Johannes av Gud OH kunne takke ham for sin omvendelse. Han var også åndelig veileder for de hellige Johannes av Korset OCD og Peter av Alcántara OFMAlc.

Johannes led av mange sykdommer i sine siste atten år fra 1551, og det året kunne han ikke delta på konsilet i Trient. Men han forsatte å forkynne og skrive helt til slutten. I 1554 tvang sykdom Johannes til å slå seg ned i Montilla, noen mil sør for Córdoba. Hans beundring for den hellige Ignatius av Loyola, som han kjente personlig, gjorde at han tenkte på å slutte seg til jesuittene, men han ble frarådet det av provinsialen av Andalucía. Muligens var det hans jødiske bakgrunn som igjen spilte inn. Men spredningen av jesuittordenen i Spania tilskrives hans vennskap med ordenen.

Johannes, skrifter, hovedsakelig brev og prekener, er omfattende og bemerkelsesverdige for sin åndelige dybde. I sine prekener og skrifter understreket Johannes kristendommens sakramentale dimensjon, spesielt eukaristien. Prekenene finnes bare som utdrag, skrevet ned av tilhørere. Hans mest berømte verk er Audi filia («Hør, o datter»), en avhandling om kristen perfeksjon skrevet i 1530 for Donna Sancha Carillo, som hadde gitt avkall på rikdom og status for å leve et liv i bønn og ensomhet. Boken kom under inkvisisjonens mistanke og sto på indeks over forbudte bøker til 1574. Johannes' over 250 bevarte brev tilhører klassikerne i spansk litteratur.

Han grunnla et universitet og mange skoler i tillegg til tre sentre for etterutdanning av presteskapet. I tillegg skrev han en katekisme på vers, som var så suksessfull at jesuittene brukte den i sine skoler. Den var i bruk i størstedelen av Spania, spesielt i Amerika og til og med i Afrika.

Den hellige Johannes av Ávilas skrin i jesuittkirken i Montilla. (Foto PEO 2003).

Johannes døde den 10. mai 1569 i Montilla sør for Córdoba og ble gravlagt i jesuittkirken der. Hans heroiske dyder ble anerkjent den 8. februar 1759 av pave Klemens XIII (1758-69), og han fikk da tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Han ble saligkåret den 15. april 1894 (dokumentet (Breve) var datert den 6. april) av pave Leo XIII (1878-1903) og helligkåret den 31. mai 1970 av pave Paul VI (1963-78). Hans minnedag er dødsdagen 10. mai.

Johannes' første og fremste biograf var hans disippel Ludvig av Granada. Johannes fremstilles i bønn foran sakramentet. Pave Pius XII (1939-58) utnevnte ham den 2. juli 1946 til skytshelgen for sekularprestene i Spania.

De spanske og portugisiske biskopene ba pave Johannes Paul II (1978-2005) om å utnevne Johannes til kirkelærer. Den 7. oktober 2012 utropte pave Benedikt XVI ham til kirkelærer.

Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Butler (V), Benedictines, Delaney, Bunson, Schauber/Schindler, Dammer/Adam, Index99, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

av Webmaster publisert 05.01.2006, sist endret 28.11.2015 - 02:48