TAURAN Jean-Louis (1943- )

 

Taurans våpennull

Kardinalprest, Den romerske kurie. President for Det pavelige råd for Interreligiøs dialog (2007- ). Tidligere Vatikanets «utenriksminister» (1990-2003) og Arkivar og bibliotekar for den hellige romerske Kirke (2003-07), tidligere kardinalprotodiakon (2011-14).

Født: Jean-Louis Pierre Tauran ble født den 5. april 1943 i Bordeaux i departementet Gironde i regionen Aquitaine i Frankrike. Han ble fermet (konfirmert) den 5. juni 1955 av erkebiskop Paul-Marie-André Richaud av Bordeaux, senere kardinal. Han fikk sin utdannelse ved gymnaset Michel Montaigne i Bordeaux, og derfra fortsatte han til bispedømmets presteseminar. Han avsluttet de filosofiske og teologiske studiene ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma med lisensiater i filosofi og teologi. I 1964-65 avtjente han militærtjenesten, og deretter studerte han ved Det katolske institutt i Toulouse Ved siden av sitt morsmål fransk snakker han italiensk, spansk og engelsk.

Prest: Han ble presteviet den 20. september 1969 i Bordeaux av erkebiskop Marius Maziers av Bordeaux. Han arbeidet deretter i sognepastoraltjenesten i erkebispedømmet Bordeaux før han ble sendt tilbake til Roma for videre studier. Han tok i 1973 doktorgraden i kirkerett ved Det pavelige universitetet Gregoriana. Han begynte i 1973 på Det pavelige kirkeakademiet i Roma (Vatikanets diplomatskole), og han gikk i 1975 i Den hellige Stols diplomatiske tjeneste. Han var sekretær (nestkommanderende) i nuntiaturet i Den dominikanske republikk (1975-78) og sekretær i nuntiaturet i Libanon (1979-83). I juli 1983 ble han medlem av staben i Rådet for Kirkens offentlige anliggender i Statssekretariatet i Vatikanet. Han deltok i spesialoppdrag i Haiti (1984), Beirut og Damaskus (1986) og var medlem av Den hellige Stols delegasjon til møtene i Konferansen for fred og sikkerhet i Europa, Nedrustningskonferansen i Stockholm i Sverige, Kulturforum i Budapest i Ungarn og de etterfølgende møtene i Wien. I 1988 ble han utnevnt til undersekretær i Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene.

Biskop: Han ble den 1. desember 1990 utnevnt til titularerkebiskop av Thelepte (Telepte) og sekretær for Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene, populært kjent som Vatikanets «utenriksminister». Han ble bispeviet den 6. januar 1991 i Vatikanet av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005). Medkonsekratorer var de daværende erkebiskopene (nå kardinaler) Giovanni Battista Re og Justin Francis Rigali. I samme seremoni ble de fremtidige kardinalene Vinko Puljić, Francisco Javier Errázuriz Ossa og Julián Herranz Casado også bispeviet. Hans bispemotto er Veritate et Caritate.

Som «utenriksminister» ble Tauran ikke populær i USA da han i klare ordelag ga uttrykk for Vatikanets holdning til blant annet krigen i Irak. Han var en sterk tilhenger av FN og av multilateralisme i utenriksspørsmål. Han fratrådte stillingen som utenriksminister den 7. oktober 2003 av helsemessige årsaker, etter at paven hadde kunngjort at han ville bli kardinal og dermed var utsett til høyere oppgaver. Han hadde da begynt å lide av det som ble diagnostisert som Parkinson.

Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon i pave Johannes Paul IIs niende og siste konsistorium den 21. oktober 2003, da han mottok den røde biretten og titularkirken Sant'Apollinare alle Terme (alle Terme Neroniane-Alessandrine). Tauran var en spesiell favoritt av pave Johannes Paul II, som brøt den vanligvis så strenge protokollen ved konsistorier ved å sette ham øverst på listen over de nye kardinalene og ga ham dermed presedens over flere høyere rangerte kurietjenestemenn.

Den 24. november 2003 ble han utnevnt til det mindre arbeidskrevende vervet som arkivar og bibliotekar for den hellige romerske Kirke, det vil si leder for Det hemmelige Arkiv og for Vatikanbiblioteket, etter kardinal Jorge Maria Mejia. Samme dag utnevnte paven ham til medlem av Troslærekongregasjonen, Bispekongregasjonen og Østkirkekongregasjonen og av Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets seksjon for relasjoner med statene.

Tauran deltok som pavens representant ved åpningen av det nye Holocaust-museet ved mausoleet Yad Vashem i Jerusalem den 15. mars 2005. Han deltok i konklavet 18.-19. april 2005 som valgte pave Benedikt XVI (2005-13). Han var pavelig spesialutsending til det ekstraordinære jubileumsåret i bispedømmet Le Puy-en-Velay i Frankrike den 29. mai 2005 i katedralbasilikaen Notre Dame du Puy. Han deltok på den ellevte ordinære bispesynoden i Vatikanet i oktober 2005 etter pavelig utnevnelse.

Den 25. juni 2007 utnevnte pave Benedikt XVI ham til ny president for Det pavelige rådet for Interreligiøs dialog etter sin landsmann, kardinal Paul Poupard, som fikk innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner, 77 år gammel. Tauran overtok vervet den 1. september og ble dermed Vatikanets nye «dialogminister», som også er ansvarlig for kontakten med islam. Det hadde lenge vært kjent at hans helsetilstand hadde blitt markert bedre, og derfor hadde det i flere måneder gått rykter om at den 64-årige kardinalen ville vende tilbake til en mer aktiv posisjon. Observatører mener at utnevnelsen av Tauran betydde en oppvurdering av Dialogrådet.

Rådet ble fra 2002 til 2006 ledet av den britisk-fødte erkebiskop Michael Fitzgerald inntil pave Benedikt XVI den 15. februar 2006 utnevnte ham til apostolisk nuntius til Egypt og Den Hellige Stols delegat til Den arabiske liga. Ledelsen av rådet ble overtatt av kardinal Paul Poupard, som fortsatte å lede Det pavelige kulturrådet. Dette ble sett på som et ledd i pavens kuriereform og at han hadde planer om å legge ned rådet og overdra dets oppgaver til andre Vatikan-kontorer.

Men i slutten av mai 2007 opplyste kardinalstatssekretær Tarcisio Bertone SDB i et intervju med Torino-avisen La Stampa at Dialogrådet igjen skulle bli selvstendig. Under sitt besøk i Tyrkia høsten 2006 innrømmet pave Benedikt at endringene i Dialogrådet hadde ført til misforståelser, og Bertone sa i intervjuet at den gjenskapte uavhengigheten for rådet var et tegn på den betydning Vatikanet tillegger den interreligiøse dialog. Kardinal Taurans etterfølger som Kirkens arkivar og bibliotekar ble den daværende prefekten for Vatikanbiblioteket, biskop Raffaele Farina SDB (73), som paven samtidig ga rang av erkebiskop (kardinal fra november 2007).

Tauran deltok på den tolvte bispesynoden i Vatikanet i oktober 2008. Han var pavens spesialutsending til avslutningen av Det paulinske år den 29. juni 2009 i Tyrkia. Han deltok i den andre spesialsynoden for Afrika i Vatikanet i oktober 2009. Han var pavens spesialutsending ved feiringen av tusenårsjubileet for klosteret Saint-Pierre de Solesmes i Frankrike i oktober 2010. Han deltok de den andre spesialsynoden for Midtøsten i Vatikanet i oktober 2010, og han ble den 23. oktober 2010 valgt til medlem av spesialrådet for Midtøsten ved bispesynodens generalsekretariat. Den 23. november 2010 mottok han en doktorgrad honoris causa fra Institut Catholique de Paris.

Ved konsistoriet i Vatikanet den 21. februar 2011 ble seks kardinaldiakoner protokollisk «forfremmet» til rang av kardinalprest etter å ha vært kardinaldiakoner i ti år. Tauran rykket da opp til ny kardinalprotodiakon etter kardinal Agostino Cacciavillan. Han overtok også som rangeldste diakon under åtti år. Begge vervene vil han ha frem til konsistoriet i februar 2014, når han selv blir kardinalprest etter ti år som kardinaldiakon.

Den 19. juni 2012 ble han stadfestet for fem år som president for Det pavelige råd for Interreligiøs Dialog. Han deltok i konklavet fra 12. til 13. mars 2013 som valgte pave Frans. Som kardinalprotodiakon annonserte han valget av den nye paven og det navnet han hadde tatt. Han tildelte paven palliet ved innsettelsen av den nye paven den 19. mars 2013. Den 15. april 2013 ble han utnevnt til pavelig spesialdelegat til feiringen av 400-årsjubilet for ankomsten av Mariaikonet i Budslaw i Hviterussland den 5. og 6. juli 2013. Den 26. juni 2013 utnevnte paven ham til medlem av den pavelige kommisjonen for IOR (Vatikanbanken). Den 24. august 2013 ble han utnevnt til pavelig spesialutsending feiringen av hundreårsjubileet for erkebispedømmet Lille i Frankrike den 26. og 27. oktober 2013.

Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Tauran stadfestet som medlem av Bispekongregasjonen (16. desember). Den 12. juni ble han forfremmet til kardinalprest etter ti år som kardinaldiakon, og han mistet dermed vervet som kardinalprotodiakon, som ble overtatt av kardinal Martino. Hans diakonatkirke, Sant'Apollinare alle Terme Neroniane-Alessandrine, ble opphøyd midlertidig (pro hac vice) til en titularkirke for en kardinalprest.

Neste konklave: Han fyller åtti år først den 5. april 2023.

Kilder: Salvador Miranda, Kathpress, CNS, NCR, vatican.va, catholic-pages.com, en.wikipedia.org, whispersintheloggia.blogspot.com – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet 28. juni 2007

 

 
av Webmaster publisert 28.06.2007, sist endret 13.06.2014 - 10:56