Olsok 2012

Program for årets olsok i Trondheim og Stiklestad finner du her.

Kom og se!

Nå har du sjansen til å bli kjent med klosterlivet i et av cisterciensernes mannsklostre.

Les mer
 

"Korea-martyrene"

Minnedag: 20. september

Kirken i Korea er skapt av legfolk. Landet var stengt for utlendinger og all utenlandsk innflytelse var forbudt under trussel om strenge straffer. Men noen velutdannede koreanske konfusianere hadde lest om kristendommen i to ulovlige kinesiske bøker i 1777. Den ene var skrevet av p. Ricci om Guds eksistens og den andre av en annen jesuitt om Synd og evig liv. En av disse menneskene var Yi Byok, en ung adelsmann på 25 år. Han begynte å skrive dikt på koreansk (ikke kinesisk) hvor han uttrykte sin tro på en personlig Gud. En venn av ham skulle være med den årlige koreanske delegasjonen til Beijing for å betale skatt til keiseren, en unik sjanse til å forlate Korea, og Yi Byok overtalte venn til å benytte sjansen til å ta kontakt med de kristne der.

Den unge mannen, Yi-Seung Hoon, gjennomførte sitt oppdrag. Han traff jesuittene, ble en katekumen og ble døpt i Beijing i 1784. Han tok dåpsnavnet Peter. Han vendte tilbake til Korea med noen grunnleggende bøker, og han fortalte, forklarte og døpte. Det dannet seg en liten isolert menighet, særlig blant dem med utdanning. De "ordinerte" også sine egne prester. Men under press fra familiene falt de to grunnleggerne av menigheten fra kristendommen. Peter Yi-Seung Hoon, den første som var blitt døpt, ble også den første apostat (frafallen), da de første forfølgelsene brøt ut i 1791 etter at en kristen adelsmann nektet å brenne røkelse til ære for sin avdøde mor. De kristnes iver og troskap ble satt på prøve allerede fra begynnelsen under blodige forfølgelser, en av dem som led martyrdøden, var Therese Kwong. Hun sa til sine forfølgere: "Ettersom Himlenes Herre er hele menneskehetens Far og hele skapningens Herre, hvordan kan da dere oppfordre meg til å forråde Ham?"

I 1794 fant en kinesisk prest 4.000 kristne i Korea, før det ennå var kommet en eneste prest til landet. De siste årene av 1700-tallet var forfølgelsene sporadiske og lokale, men i 1801 ble de utvidet til hele landet, da veksten i antall kristne begynte å uroe myndighetene. Den kinesiske presten meldte seg selv i håp om at hans død kunne få slutt på hans medkristnes lidelser, og den 31. mai 1801 ble han halshogd, og forfølgelsene fortsatte. I 30 år var koreanerne uten prest, bortsett fra sporadiske besøk av en kinesisk prest.

Forfølgelsene kostet mer enn 10.000 livet. De årene de toppet seg og var særlig grufulle, var 1791, 1801, 1827, 1839, 1846 og 1866. Både i 1839 og 1861 brøt forfølgelser ut etter at den konservative fraksjonen av den koreanske herskerklassen kom tilbake til makten. Ofrene ble gjerne grusomt torturert før henrettelsen, inkludert bastinado, stokkeslag under føttene. Under forfølgelsen i 1801 ble det mer enn 300 martyrer i Korea, særlig blant adelen og de utdannede. Deres familier fikk sin eiendom beslaglagt og ble sendt i eksil. Men andre velutdannede mennesker blandet seg med resten av befolkningen og ble instruktører, og spredte kristendommen i landsbyene gjennom å lære opp vanlige mennesker. De folkelige røttene og det kulturelle nivået til de kristne dannet styrken i de kristne menighetene gjennom forfølgelsene på 1800-tallet.

Den koreanske kristendommen oppfant spesielt kopistens tjeneste i hver menighet. Han kopierte bøker, garanterte evangelisering og satte kristne i kontakt med hverandre. På grunn av sine sentrale roller ble kopistene hovedmålet i forfølgelsene. Paul Ni Tsiong-hoi er en typisk representant for denne fremspirende kristendommen. Hans bror og søster falt som ofre for den første forfølgelsen i 1801. Hans familie, som var alliert med det herskende dynastiet, mistet da all sin eiendom, og Paul måtte bli kroppsarbeider for å overleve. Takket være sitt opphav og sin kultur, men også sin fromhet og opptreden under prøvelser, fikk han en betydelig innflytelse over den lille kristne menigheten i Seoul. Han lærte opp kateketer, kopierte bøker og bilder og samlet midler som trengtes for å sende budbringere til biskopen i Beijing.

Da en ny forfølgelse brøt ut i 1827, var han en av de første som ble angitt og brakt for tribunalene. Det er bevart noen brev han skrev fra fengselet, der han døde i en alder av 36 år.

I 1802 ble det utstedt et dekret som foreskrev dødsstraff for enhver katolikk og omtalte deres tro som "den perverse lære". Dekretet ble bekreftet i 1839 og i 1866, og ble ikke tilbakekalt før i 1882. 2.000 kristne antas å ha blitt henrettet bare i september 1866, og 8.000 i 1870. I 1875 fikk katolikkene stilltiende religionsfrihet, og fra 1884 misjonerte også protestantene i Korea.

Paulus Chong fra Hasang, født i 1795, var en av lederne av den kristne menigheten. Han har fått æren som å stå som den andre representanten for martyrgruppen, sammen med Andreas Kim Taegon. Hans far og bror hadde lidd martyrdøden under forfølgelsen i 1801. Fra 1817 lyktes det Paul å etablere en forbindelse med biskopen i Peking via det koreanske diplomatiet. Han skrev både til biskopen og til paven og ba dem igjen om å sende prester til Korea. I 1827 ga paven denne oppgave til la Société des Missions Etrangères i Paris og opprettet i 1831 det apostoliske vikariat i Korea. Pave Pius VII sendte en biskop, Laurentius Imbert, og to prester fra la Société, Peter Maubant og Jakob Chastan. Biskop hadde arbeidet som misjonsprest i Kina før han ble apostolisk vikar av Korea. Paulus Chong organiserte disse tre første misjonærenes hemmelige innreise i Korea i 1836 og 1837, om vinteren, over fjellene.

De arbeidet i to år i dypeste hemmelighet, sto opp klokken 2.30 og holdt messer på uvanlige tider under ekstremt fattige forhold. Men antallet kristne økte så sterkt at det ikke lenger var mulig å skjule virksomheten. Det er anslått at det nå var ca 9.000 kristne. De tre franske misjonærene lot seg bli tatt for å unngå massakre og apostasi (frafall), og de ble halshogd i Seoul den 21. september 1839.

Dagen etter ble også Paulus halshogd. Hans mor, Cecilia Yu So-sa (79) ble drept i fengselet den 23. november, og hans søster Elisabeth Chong Ch'ong-hye (30) som hadde avlagt jomfruelighetsløfte, ble halshogd den 20. desember. Paulus Chongs nære venn og medarbeider, Augustin Yu Chin-gil, kongens offisielle tolk, sa da han ble arrestert: "Etter at jeg har lært Gud å kjenne, kan jeg absolutt ikke forråde ham". Han ble halshogd sammen med Paulus. Hans sønn, Peter Yu Tae-ch'ol (13) ble forhørt og torturert 14 ganger og deretter kvalt i fengselet den 31. oktober 1839.

Blant de 79 martyrene som er helligkåret fra denne forfølgelsen var også Agathe Kim A-gi og en Johannes, som ble drept samme år, samt den 17-årig jenta Agathe Yi og hennes lillebror. Blant kvinnene som ble torturert på det grusomste før de ble drept var medlemmer av en enkel form for religiøst søsterskap, som hustruen og moren Maria Yi Y'on-hui og Anna Pak A-gi, som "var lite lærd, men elsket stort".

Andreas Kim Taegon eller Tae-Gon (fra Taegu-området) (1821-46) har fått æren av å stå som den første av to navngitte martyrene i den romerske universalkalenderen. I forfølgelsen i 1839 ble Kims far Ignatius Kim Che-jun halshogd. Andreas ble presteviet i 1845 som den første koreaneren.

Martyrene var biskoper og prester blant de koreanske martyrer som kjempet tappert for Kristus, men de fleste av dem var legfolk, kvinner og menn, gifte og ugifte, gammel og ung, fattige og rike, bønder og adelsmenn. De var ofte knyttet til hverandre med familiebånd i tillegg til troens bånd; mødre og deres barn, hustruer og deres menn. For fleres vedkommende var deres forbrytelse at de hadde arbeidet som kateketer for å spre troen. I alder spenner de av dem som er blitt helligkåret fra den 13-årige Peter Yu Tae-ch'ol til den 72-årige Markus Chong Ui-bae. Det var tre franske biskoper blant dem (Laurentius Imbert, Simeon Berneux og Antonius Daveluy), og syv franske misjonsprester (Peter Maubant, Jakob Chastan, Justin Ranfer, Peter Dorie, Ludvig Beaulieu, Martin Lukas Huin og Peter Aumaire). Alle ti var fra la Société des Missions Etrangères i Paris.

Blant martyrene ble 103 utvalgt som representanter for dem alle. Ingen av de tidlige martyrene var med, alle de kanoniserte døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 og mellom 1861 og 1867. 79 av dem som døde i den førstnevnte forfølgelsen, ble saligkåret i juli 1925 av pave Pius XI, mens 24 martyrer fra den siste forfølgelsen ble saligkåret den 6. oktober 1968 av pave Paul VI.

I 1984 besøkte pave Johannes Paulus for første gang Korea i forbindelse med 200-årsfesten for kristendommens innføring i landet. I Seoul-katedralen, hvor relikviene til så mange av dem ligger, kanoniserte han den 6. mai 1984 de 93 koreanerne og de 10 franske misjonærene. Ved samme anledning innviet paven også Korea til jomfru Maria. Over en million deltok i begivenheten. Ved helgenkåringen i Seoul siterte pave Johannes Paul et gammelt ord fra Oldkirken: "Martyrenes blod er Kirkens såkorn". (Tertullian)

Deres minnedag er den 20. september.

Her er navnene (de kan variere noe i de ulike kildene, avhengig av hvilket system som er brukt for å transkribere koreanske/kinesiske navn til latinske bokstaver):

Kilder: Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Lodi, Butler, Benedictines, Chenu, Kværne/Vogt - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Sist oppdatert: 2000-09-20 15:24